Opp som en drage? Utviklingen fra dukketeater til teater med skuespillere og dukker i Tsjekkia og hvordan elementer fra denne kan integreres i en norsk figurteaterutdanning

Abstract

Avhandlingens tema er utviklingen fra det homogene dukketeater med skjulte dukkespillere til det heterogene figurteater med synlige skuespillere og figurer/dukker i interaksjon. Empirien er tilegnet gjennom retrospektive studier av 4 forestillinger ved DRAK-teatret i Tsjekkia (tidligere Tsjekkoslovakia) i tidsrommet 1974 – 2001. Den bygger også på observasjoner av en skuespillerklasse (2003 – 2007) ved Avdeling for alternativt teater og dukketeater (KALD) ved Teaterfakultetet, Akademi for scenekunst i Praha. Avdelingen har fire masterprogrammer henholdsvis i dramaturgi, regi, scenografi og skuespill. Fokus for observasjonene ved KALD var skuespillerprogrammet som har to hovedemner; kunsten å skape scenisk liv i dukker, figurer og objekter (artefakter) og skuespillerens skapende arbeid. Observasjonene viste at begge emnene var integrert gjennom hele studieforløpet. De viste også at studentene fra de fire masterprogrammene samarbeidet gjennom hele studieforløpet. I avhandlingens siste del blir aspekter ved norsk figurteatertradisjon og praksis undersøkt i forhold til den tsjekkiske. I lys av erfaringer fra KALD diskuterer jeg hvordan alternative bachelor- og masterprogrammer for skuespillere i figurteater kan integreres ved de eksisterende norske skuespillerutdanningene, henholdsvis ved Høyskolen i Østfold, Kunsthøyskolen i Oslo og ved Nord Universitet. Ved de tre nasjonale skuespillerutdanningene er det beslektede og tangerende fag og fagområder som kan utgjøre deler av et program for skuespillere i figurteater. Fullverdige programmer vil kreve supplerende fag og utvikling av ny kompetanse. En slik implementering vil ha flere faglige muligheter i lys av Strukturreformen (Ot. prp. nr. 85) som har som mål å øke kvaliteten innen høgere utdanning, forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid. Figurteater som tverrfaglig scenekunst kan bidra til å utvidet og vitalisere scenekunstfeltet generelt og behovet for en norsk utdanning i figurteater er dokumentert og etterlyst gjennom flere decennier.

The theme of the thesis is about the development from homogeneous puppet theatre to heterogeneous theatre with actors and puppets. The empirical data has been collected through retrospective studies of four performances at the Theatre DRAK in the Czech Republic (former Czechoslovakia) between 1974-2001 and through observing an acting class (2003-2007) at the Department of Alternative and Puppet Theatre (KALD) at the Theatre Faculty of the Academy of Performing Arts in Prague. The Department has four master-programs respectively in dramaturgy, stage directing, scenography and acting. Focus of the observation has been the program for actors with two main subjects; the art of breathing scenic life into puppets, objects and artefacts and the creative work of the actors. Observations showed that the two central themes were integrated throughout the course of training. They also revealed that students from the four disciplines collaborated across their educational programmes. In the final part of the thesis I look at Norwegian puppet theatre tradition and practice and compare it with the same in the Czech Republic. In light of the experiences at KALD I discuss how alternative Bachelor and Masters programmes for actors of puppet theatre can be integrated within the three existing education programmes for acting in Norway. The Structural Reform (Strukturreformen Ot. prp. nr. 85) provides several opportunities for this, given its objective to improve the quality of higher education and research in the academic and the artistic fields. Theatre with actor and puppets (alias figurteater in Norwegian) is an interdisciplinary art of performing with the potential to extend and to vitalize the performing arts in general. The needs for a Norwegian education within theatre of actor and puppets is asked for through many decades.