En kompleksitetsteoretisk tilnærming til prosjektarbeid i norsk helsetjeneste

Abstract

Norsk helsetjeneste står i årene fremover ovenfor en rekke omfattende utfordringer. Det eksisterer et behov for innovasjon i tjenestene som generer bedre og mer effektive arbeidsprosesser i fremtiden. Til tross for omfattende oppmerksomhet og ressurser viet innovative tiltak, opplever man dog allikevel kontinuerlig en mangel på fremskritt i tjenestenes arbeid. Prosjektene har i en årrekke stått som sentrale verktøy i dette innovasjonsarbeidet. Følgende studie foretar en evaluering av den problematikk som eksisterer i disse, for så å ta i bruk kompleksitetsteoretisk metode som et anbefalt verktøy for å forbedre deres effektivitet i tjenestene. Studiet benyttet seg av et pågående, tverrfaglig prosjekt i sin datainnsamling. I perioden februar til mai 2017 ble det foretatt observasjon ved seks ulike anledninger i prosjektperioden, og seks intervjuer med prosjektets deltagende helsepersonell fra ulike involverte institusjoner ble utført. Studiet avklarte flere former for problematikk eksisterende i dagens arbeid med prosjekter i tjenestene., hvorav vansker i forbindelse med prosjektenes arbeidsstruktur, manglende engasjement blant utøvende personell, og en manglende koordinering med statlige føringer kan sies å utgjøre hovedfaktorene. Et viktig funn var at flere av temaene som ble nevnt av studiets informanter som vanskelige, var temaer som søkes motarbeidet i eksisterende kompleksitetsteoretiske prinsipper. Som en konkretisering av hvordan kompleksitetsteoretiske prinsipper kan benyttes i organisasjoners daglige praksis, er en liste over tiltak som kan utføres for å generere mer kompleksitet i organisasjoner blitt utarbeidet i oppgaven. Gjeldende tekst postulerer et behov for en endring i den diskurs som eksisterer i helseinstitusjonenes. Det er her nødvendig å skape en endret forståelse av hvordan organisasjoner er i stand til å lære fra- og tilpasse seg sine omgivelser. For å være i stand til å holde tritt med den kontinuerlige strøm av endringer som forekommer i moderne samfunn, må medarbeidere tildeles en sterke utførende rolle i organisasjoner. Tankegangen innebærer at ledelse må legge fra seg foreldede perspektiver på forutsigbarhet og kontroll, og at både ledelse og medarbeidere må tåle mer kaotiske tilstander i daglig arbeid i organisasjonene de tilhører.