Sykepleieprofesjonen i endring- refleksjoner i møte med responssenter og aktuell profesjonell ekspertise

Abstract

Denne masteroppgaven utforsker sykepleieprofesjonen i en endringskontekst. Problemstillingen omhandler hvilke oppgaver et responssenter inneholder og den profesjonelle ekspertisen som bør være sikret inne i responssenteret, for å best håndtere oppgavene. Denne tematikken fordrer en utforskning av kompleksiteten og den fundamentale usikkerheten som preger teknologiske etableringstiltak i hjemmetjenestene i Norges kommuner. Masteroppgavens empiri er kvalitativ, med hjemmetjenesten til en by-kommune som case. Dette caset egner seg for studien ettersom den fremhever sykepleierens utfordringer i hjemmetjenesten i dag. Caset kan fortelle oss om et område i offentlig styring som preges av høy differensiering og hvordan sykepleierens selv reflekterer på egen rolle i hjemmetjenesten. Studien inneholder 9 semistrukturerte intervjuer med strategisk valgte informanter som har bredt spenn i arbeidsoppgaver, arbeidsstillinger og nærhet til det faktiske prosjektet. Denne studien gir god innsikt i hvordan sykepleiere ser sitt profesjonelle selv i hjemmetjenesten i dag, og hvordan en ny kobling mellom oppgaver og egnet profesjonell ekspertise kan påvirkes av dette. Som teoretisk konsept er profesjonelt skjønn satt opp mot vurderingsarbeid inne på responssenteret. Ettersom det skal være et reaktivt responssenter argumenterer jeg for at sykepleiere kan sikre god utførelse av alarmhenvendelsene fordi de er gode skjønnsutøvere sammenlignet med andre klinikere (Kirkebøen, 2013). Implikasjonene for denne studien er hvorvidt spesifikke erfaringer vil få mer betydning i kobling mellom utdanning og arbeid ettersom Smeby (2008) argumenterer for at utdanning har mindre overføringsverdi når det kommer til instrumentelle og kognitive ferdigheter. En annen implikasjon er hvordan sikring av en så spesifikk profesjonell ekspertise ekskluderer mulige egnede ansatte som på tross av manglende sykepleierutdanning har et erfaringsrepertoar som egner seg til arbeid på reaktive responssenter.

This thesis is an exploration of the nursing profession and how nursing is affected by welfare technology. It discusses how nursing changes when new organizational forms are introduced in home care services. The point of departure for this thesis is how these changes influence the way in which nurses see their professional self. By applying this to a discussion of professional discretion and decision-making I reveal the ways that nurses and their unique ability to use discretion will benefit the reactive response center. I also explore how these decision-making skills and ability to use good discretion are bounded by a complex relationship between formal education and clinical experience. By using qualitative case analysis from a Norwegian municipality I have first described what a reactive response center is, and secondly I discuss how and in which ways the nursing role may ensure consequently good respons in uncertain and high-stake situations. The results of this thesis confirms the body of existing research on welfare technology in Norway, and the need for an increase of differentiation when it comes to how patients use their technological devices. The thesis also reveals the complexities of matching the right professional expertise with new tasks at the workplace in contemporary health services, especially those bound by technology. The main implication of this thesis is the need for specialized experience and how the nurses have acquired a repertoire of relevant experiences that will benefit response centers.