Abstract
Denne oppgaven i museologi og kulturarv handler om historien til Christiania Bymuseums portrettsamling som ble bygget opp av genealog Stian Herlofsen Finne-Grønn (1869 – 1963) mellom 1912 og 1950. Den allmenne oppfatningen har vært at portrettsamlingen stort sett var et resultat av gaver. Samlingen fikk derfor i samtiden og i ettertiden kritikk for å være planløs og tilfeldig bygget opp. Jeg har ønsket å finne ut hvordan det egentlig forholdt seg. Jeg har derfor analysert kildematerialet (årsberetninger, aviser, brev og andre arkivalia) ved å gå inn på to punkter, henholdsvis spørre om det er mulig å spore en plan i Finne-Grønns innsamling av portretter, og i forlengelsen av dette undersøke hvilke innsamlingsmetoder han brukte for å samle inn portrettene ved hjelp av publikum, portrettmalere og pressens representanter. Oppgaven kan ses på som et bidrag til norsk museologi og samlingshistorie i første halvdel av 1900-tallet.