Muntlige ferdigheten "å lytte" i lærebøkene

Abstract

Formålet med denne masteroppgaven har vært å undersøke hvordan trening og utvikling av den muntlige ferdigheten ”å lytte” inngår i oppgavene som er i lærebøkene i norskfaget på ungdomstrinnet. Utgangspunktet for oppgaven ligger i forskning som viser at læreboka har en sentral rolle i undervisningen, men at lytting har liten plass i lærebøker generelt opp gjennom årene. I tillegg er det gjort lite forskning på lytting sin plass i lærebøker i norskfaget på ungdomstrinnet. Tanken har da vært å kunne supplere til forskningen med denne oppgaven. Problemstillingen for studien var som følger: Hvordan inngår utvikling av den muntlige ferdigheten ”å lytte” i oppgavene som er i lærebøkene i norskfaget på ungdomstrinnet? For å kunne svare på problemstillingen, har jeg hatt følgende forskningsspørsmål: ”Hvilke typer lytting forekommer/legger bøkene opp til?” og ”Hvilken progresjon i lyttekompetanse legger bøkene opp til?”. For å kunne svare på forskningsspørsmålene, har jeg trukket frem Adelmann sin inndeling av de ulike lytteferdighetene for å se på hvilke typer lytting som forekommer i bøkene, og Blooms taksonomi for å se på hvilken progresjon i lyttekompetanse bøkene legger opp til. Studien bygger på et materiale som består av lærebøker som er beregnet å bruke i norskfaget på ungdomstrinnet. Jeg har foretatt en kvalitativ innholdsanalyse av 14 lærebøker. Det å ha en kvalitativ innholdsanalyse som metodisk tilnærming har gitt meg en mulighet til å få en bred oversikt over innholdet av oppgaver knyttet til lytting i bøkene. Samtidig har jeg hatt mulighet til å se på hvordan lytteoppgavene er fremstilt i bøkene ved å ha en slik metodisk tilnærming. Studien har vist at læreverkene har ulik vektlegging av lytteferdighetene. Det å trene opp og utvikle lytteferdighetene har liten plass i lærebøkene, og lytting er i svært liten grad nevnt eksplisitt blant oppgavene i bøkene.