| dc.description.abstract | En rekke studier har vist at arbeidsminne har betydning for utviklingen av matematiske ferdigheter i tidlig skolealder (Bull, Espy, & Wiebe, 2008; Fürst & Hitch, 2000; Holmes & Adams, 2006). I tillegg er det også funnet nære forbindelser mellom matematikkvansker og svekket arbeidsminne (Kyttälä, Aunio, & Hautamäki, 2010; Passolunghi, 2006; Peng, Namkung, Barnes, & Sun, 2016). Imidlertid er det uklart hvorfor matematikkvansker og svekket arbeidsminne ser ut til å opptre samtidig, og enkelte forskere har foreslått at svekket arbeidsminne begrenser matematikklæring (Kyttälä et al., 2010; Passolunghi, 2006), mens andre mener matematikkvansker fører til en dårligere utvikling av arbeidsminnefunksjoner (Andersson & Lyxell, 2007). Forståelsen av forholdet mellom arbeidsminne og matematikk er med andre ord fortsatt i sin spede begynnelse. Denne studien er skrevet i tilknytning til doktorgradsprosjektet “The effects of mathematical interventions programs for students performing low in mathematics”, ved Institutt for Spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo. Formålet med studien er å undersøke arbeidsminnets betydning for ferdigheter i matematikk hos lavt-presterende elever i matematikk på første trinn. For å gjøre dette, er det blitt utformet to forskningsspørsmål: • I hvilken grad kan arbeidsminne forklare unik variasjon i matematikk når det er kontrollert for intelligens? • Forklarer arbeidsminne større variasjon for noen aspekter ved matematikk enn for andre? For å besvare problemstillingen og forskningsspørsmålene, anvender undersøkelsen et kvantitativt, ikke-eksperimentelt design. Undersøkelsen kan beskrives som en tverrsnittstudie, ettersom datamaterialet som benyttes er hentet fra ett måletidspunkt. Utvalget i undersøkelsen består av 120 elever på første trinn som gjennom en screening har blitt identifisert til lavt-presterende i matematikk. Disse elevene har så vært gjennom en pretesting før en eventuell intervensjon, og resultatene i denne studien baserer seg på data fra denne målingen. For å kartlegge arbeidsminne, ble deltestene Backward digit recall og Listening recall (Pickering & Gathercole, 2001) benyttet. Matematiske ferdigheter ble kartlagt med testen Dot comparison (Brigstocke, Moll, & Hulme, 2016) og ulike oppgaver fra Think Math (Aunio, Mononen, & Lopez-Pedersen, 2016). Ravens matriser (Raven, 1998) er et mål på nonverbal intelligens og ble benyttet som kontrollvariabel. Analysene er foretatt ved hjelp av SPSS. Korrelasjonsanalyser og regresjonsanalyser ble benyttet for å vurdere hvorvidt det foreligger en sammenheng mellom variablene, og i hvilken grad arbeidsminne kan forklare unik variasjon innen de ulike aspektene ved matematikk. Resultatene viser at arbeidsminne kan forklare variasjon i matematikk, men at det unike bidraget minsker ved kontrollering for intelligens. Dette indikerer at arbeidsminne og intelligens er nært relatert. Funnene viser også at arbeidsminnets bidrag er størst innen variabelen aritmetiske ferdigheter. Her var i tillegg det unike bidraget fra arbeidsminne større enn bidraget fra intelligens. For telling var det unike bidraget noe mindre, og intelligens forklarte størst variasjon. For ANS var bidraget fra arbeidsminne lite, og det var heller ikke signifikant da det ble kontrollert for intelligens. Funnene viser altså at arbeidsminne forklarer større variasjon for noen aspekter ved matematikk enn for andre. Samlet tyder disse funnene på at arbeidsminne har betydning for matematikk, men at denne betydningen er nært relatert med intelligens og varierer innenfor de ulike matematiske aspektene | nob |