| dc.description.abstract | Sammendrag Masteroppgaven, Skolen som resiliensfremmende arena for barn utsatt for psykisk omsorgssvikt, er en kvalitativ undersøkelse om hvordan lærere kan ivareta barn utsatt for omsorgssvikt slik at de kan klare seg til tross for slik risiko. Bakgrunnen for valg av tema er å undersøke skolen og læreres unike muligheter for å beskytte, ruste og fremme slike barns akademiske og sosiale utvikling. Problemstillingen er: ”Hvordan opplevde personer som var utsatt for psykisk omsorgssvikt at læreren la til rette for deres resiliensutvikling, og bidro til opplevelse av mestring i skolehverdagen?”. Oppgavens teoretiske forankring er hovedsakelig salutogenese (Antonovsky 1988) og resiliens (Borge 2015; Masten 2014). Begge perspektivene fokuserer på hvorfor og hvordan noen mennesker håndterer stress og vansker godt, opplever mestring og tilpasser seg situasjoner som andre ikke makter å forholde seg til. Innen begge retninger finnes både individuelle og systemiske dimensjoner som synes å fremme helse og velvære. Salutogenetiske dimensjoner som meningsfullhet, forståelse og håndtering er individuelle, mens systemer preget av hjelpsomhet, nære relasjoner, fortrolig vennskap, klare normer, positive lærer- elev- forhold og sosio- økologisk støtte er knyttet til individets miljø. Disse er sammenfallende med de sentrale resiliensaspektene. Barn utsatt for omsorgssvikt er i risiko for å ikke klare å håndtere livets utfordringer (Killén 2009; Kvello 2015) fordi de basale resiliens dimensjonene mangler i hjemmet. Derfor er det viktig å undersøke om, og hvordan lærere og skolen kan kompensere tilstrekkelig for slik svikt. På denne måten kan barna lære, utvikle seg og fungere som «gangs mennesker». Forskningsmetoden i denne masteroppgaven er kvalitativ, ved bruk av semistrukturerte intervjuer. Utvalget er selektivt, bestående av tre jenter som har vært utsatt for psykisk omsorgssvikt. En hermeneutisk tilnærming og en fenomenologisk analyse av datamaterialet ble anvendt. Funnene fra intervjuene er presentert ved utgangspunkt i sentrale sitater. Tre hovedkategorier er utarbeidet for å kunne besvare oppgavens problemstilling. Her vektlegges både likheter og forskjeller ut fra informantenes erfaringer, samt andre relevante uttalelser fra informantene. Gjennom tolkningen av datamaterialet viser det seg at særlig to aspekter har bidratt til at disse jentene har klart seg bra. Det første aspektet beror på de gode skolemessige situasjonene informantene har opplevd å ta del i. Skolen ble et fristed for jentene, og dermed et sosialt og faglig verksted. Her fikk de utløp for sine styrker gjennom å mestre skolegangen og få gode responser fra lærere som gjorde at de fikk tro på egne evner. I tillegg fungerte skolen som en sosial arena hvor de hadde venner. Jentene opplevde en bevisstgjøring av seg selv og egne styrker på skolen. Det andre aspektet tar for seg det personlige ved jentene. En av grunnene til at de har klart seg bra er at egenskaper ved dem som personer har matchet med skolens forutsetninger. De sto på, de hadde lyst til å lære, de hadde en indre drivkraft og de tilpasset seg innenfor de sosiale rammene. Jentene har matchet med det skolen har å tilby, og lærerne har matchet med jentene og motsatt. Det kommer til syne gjennom informantene at det ikke bare er nok å bli sett i skolen av lærerne, men de må også bli fulgt opp. Initiativet er det læreren som må ta. Jeg velger å sitere en informant: ”Ta initiativ. Barn som er sviktet er redde for å bli avvist og oppsøker ikke alltid hjelp eller forståelse selv”. De gode lærerne evnet å skape god relasjon til informantene, vise respekt, anerkjennelse og ga omsorg. Følgende uttalelse beskrev hva de gode lærerne gjorde for dem: ”Det var den følelsen jeg ble møtt med og samtidig så var det veldig sånn at begge de to gode lærerne var ikke sånn stive og kalde, de var veldig varme personer selv om jeg ikke likte det. Veldig varme personer som ga klemmer og man merker at de bryr seg om elevene. Jeg følte at jeg ble skikkelig ivaretatt.» Gjennom kontakten og relasjonene med disse betydningsfulle andre klarte jentene å oppleve tilstrekkelig tilknytning til å investere i andre sosiale aspekter og relasjoner. Dette var på tross av å ikke ha opplevd tilknytningen til sine primære omsorgspersoner i hjemmet. Jentene har stått i et dynamisk vekslende samspill som betegner deres prosess. De klarte også å søke hjelp av andre personer innenfor helse-, sosial og skolesystemene (BUP, PPT, Barnevernet helsesøster, osv). Ikke all interaksjon med lærere var god. Mindre god oppfølging kom til syne på ulike måter som total ansvarsfraskrivelse, utnyttelse av pliktoppfyllelse og ivaretagelse på falske premisser. Oppveksten har vært tøft for alle jentene og de sitter trolig igjen med psykiske sår, men de har klart å gjennomføre skolegangen og ta høyere utdannelse og leve selvstendige liv. For disse tre jentene har skolen hatt essensiell forebyggende effekt. Det har vært en meningsfull og trygg arena. Hovedkonklusjonen er at gode lærere kan være svært betydningsfulle for elever som er/ eller har vært utsatt for omsorgssvikt. Spesielt sentralt er lærerens holdninger, responser og positive oppmerksomhet som forebygger vansker gjennom å igangsette vekst- og mestringsspiraler. | nob |