Kontroversielle spørsmål i samfunnsfagundervisning

Abstract

Samfunnsfaget er et fag som beskjeftiger seg med mange spørsmål som kan være kontroversielle. Denne samfunnsfagdidaktiske studien har hatt som formål å utforske forståelser samfunnsfaglærere og elever har av kontroversielle spørsmål i klasseromsdialog. For å besvare denne problemstillingen har oppgaven tre forskningsspørsmål: 1) Hvilke forståelser har lærere og elever rundt bruken av kontroversielle spørsmål i samfunnsfagundervisning? 2) Hvordan forstår informantene forutsetningene og forventingene for behandling av kontroversielle spørsmål i klasseromsdialogen? Og 3) Hvordan forstår lærere og elever lærerens opptreden i dialog om kontroversielle spørsmål? Empirien som er brukt for å besvare problemstillingen er kvalitative forskningsintervju med tre samfunnsfaglærere og tolv elever ved tre ulike skoler. Gjennom en fenomenologisk analyse av semi-strukturte intervju fikk vi samlet ulike forståelser. Disse forståelsene er knyttet til selve fenomenet, behandlingen av fenomenet og lærerens rolle når det samtales om kontroversielle spørsmål i klasserommet. Forståelsene som kom frem gjennom analysen diskutert opp teori rundt kontroversielle spørsmål, demokratiopplæring, ulike dialogdemokratiske perspektiv og tidligere forskning. Denne studien slår fast at det er nærhet mellom kontroversielle spørsmål og samfunnsfaget. Lærere og elever forstår kontroversielle spørsmål som et godt læringsverktøy da fenomenet virker fremprovoserende, nyanserende, aktiviserende og viser ulikhet. Elevene viser en forståelse av at håndteringen av kontroversielle spørsmål kan være sensitivt. Det fremkommer av analysen at forutsetninger og forventninger i klasserommet påvirker dialogen om kontroversielle spørsmål. En dialogisk tilnærming er en forutsetning for å få frem ulike meninger om kontroversielle spørsmål. Et trygt klassemiljø er også en viktig forutsetning for å behandle kontroversielle spørsmål i klasseromsdialogen. Vi ser at det i slike dialoger er klare forventinger til argumentasjon, men at det ikke foreligger forventing om enighet. Videre kan vi konstatere at læreren og elevene har relativt lik forståelse av lærerens opptreden i behandlingen av kontroversielle spørsmål. Forståelsene som blir trukket frem viser at lærerne er nøytrale, balanserende og debattledere. Avslutningsvis slås det fast at lærerne er negative til å sanksjonere eller sensurere meninger i klasserommet. Ingen elever har opplevd at medelever har fått negative konsekvenser på bakgrunn av ytringer.