| dc.description.abstract | Formålet med denne studien har vært å undersøke om og hvordan underveisvurdering brukes av noen utvalgte norsklærere i helklassesamtale. Forskning på vurdering er ofte generell, og i stor grad knyttet til skriftlig vurdering. Denne studien er derimot fagspesifikk og søker å finne og beskrive underveisvurdering i en muntlig kontekst. Problemstillingen denne studien har hatt som mål å besvare er i hvilken grad benytter norsklærere underveisvurdering i helklassesamtale? Studiens teoretiske grunnlag bygger på de teoretiske perspektivene bak vurdering for læring og formativ vurdering. På bakgrunn av disse blir underveisvurdering definert som en prosess bestående av tre aspekter: mål og kriterier, tilbakemeldinger, og fremovermeldinger. Problemstillingen blir besvart gjennom videoanalyser av fem klasserom med norskundervisning på 8. trinn. De tre aspektene ved underveisvurderingen blir analysert ut i fra kategorier som undersøker hvor eksplisitt lærer er i sin presentasjon av mål og kriterier, innholdet i tilbakemeldingene og fremovermeldingene, og hva tilbakemeldingene og fremovermeldingene retter seg mot. Analysen viser at underveisvurdering benyttes i alle klasserom, men at lærerne utnytter de tre elementene ved underveisvurderingen ulikt. Alle lærerne er tydelig målorienterte i sin undervisning, og det blir gitt mange tilbakemeldinger til elevene. Det er en tydelig tendens i materialet at tilbakemeldingene er korte og anerkjennende. Lengre tilbakemeldinger der lærer eksplisitt fremhever hva eleven mestrer og gir en begrunnet vurdering av elevens utsagn forekommer, men i liten grad. Antallet fremovermeldinger, ytringer fra lærer som tydelig har som mål å løfte elevens kompetanse, er lav. Studien antyder at selv om alle lærerne er innom de tre elementene ved underveisvurdering, er det fremdeles et stort og ubrukt potensiale knyttet til forekomsten av fremovermeldinger i en muntlig kontekst. | nob |