Kildearbeidets betydning i samfunnsfag

Abstract

Arbeid med og vurdering av kilder er fremhevet som en sentral del av elevenes læringsarbeid i samfunnsfagets hovedområde Utforskeren. Her etterlyses «kritisk vurdering av [..] samfunnsfaglig kunnskap ved å bruke kilder og kildekritikk», men det gis ingen retningslinjer for hva dette arbeidet skal innebære eller hvordan det kan bidra til å oppfylle fagets formål. Den didaktiske litteraturen mangler likeledes en fellesforståelse av kildearbeidets innhold og formål. For å få en bedre forståelse av kildearbeidets betydning i samfunnsfag, har denne studien undersøkt hvordan fem lærere forstår innholdet i og formålet med kildearbeid. Undersøkelsen baserer seg på forskningsintervjuer som har gitt innsikt i samfunnsfaglærernes meningsskaping om kildearbeid. Den tematiske analysen viser at lærerne vektlegger det konkrete ved kildearbeidets innhold og formidler aspekter som kan være til nytte for elevene, i form av kildehenvisninger og om kilden er «god eller ikke». Å være kritisk fremstilles som et ideal, samtidig som lærerne kan sies å legge opp til en selektiv kritisk tenkning. Lærernes forståelse indikerer videre at fag- og språkkunnskaper er en forutsetning for mestring, at kildevurdering er et anliggende for faglig sterke elever, og at det oppleves som lite ønskelig å praktisere kildearbeid som en utforskende arbeidsmetode. Lærernes kunnskapssyn, tidligere erfaringer og tidspresset for å komme gjennom fagets kompetansemål fører til at lærerne avgrenser og konkretiserer sin forståelse av kildearbeidet, hvor danningsperspektivet fremstår som et underordnet og implisitt mål. Samlet indikerer dette at lærerne delvis vektlegger andre aspekter ved kildearbeid enn hva teoretiske bidrag og læreplanen i samfunnsfag legger opp til, som viser at samfunnsfaglæreren har mulighet til å forme faglige ferdigheter nedenfra. Denne studien inngår som et bidrag i retningen mot økt forståelse av hvordan kildearbeidet forstås av aktørene som har ansvaret for å forme og drive opplæringen til kritisk og reflektert medborgerskap. Hovedfunnene i studien indikerer et behov for mer kunnskap om og mer tydelige strategier for hvordan kildearbeidet kan bidra til å tjene fagets formål.