| dc.description.abstract | Ved lokalvalgene i 2011 og 2015 var 20 kommuner plukket ut til å være med på en forsøksordning med nedsatt stemmerett til 16 år. Ungdommene i disse kommunene fikk da bruke stemmeretten sin rett etter at de hadde fullført ungdomsskolen – to år før ordinær stemmerettsalder. I denne oppgaven har jeg intervjuet fire samfunnsfaglærere som underviste på tiende trinn skoleåret 2014/2015 i kommuner som var med på forsøket. Jeg ønsket å undersøke hvordan lærerne forholdt seg til det at elevene kunne bruke stemmeretten rett over sommerferien, og hvorvidt det førte til at de gjorde noen endringer i demokratiundervisningen dette året. Alle informantene fortalte at forsøksordningen gjorde at de måtte vurdere sin egen undervisningspraksis grundigere, og reflektere over hvordan de la opp undervisningen. Når det er sagt, var det ingen av informantene som gjorde store endringer i den planlagte undervisningen ut over at de hadde et mer tydelig fokus på partipolitikk og lokale saker. De videreførte stort sett det de hadde gjort tidligere år, og fortalte at de aktivt bruker deltakende undervisningsmetoder, med vekt på blant annet klassesamtaler og debatter. I tillegg til å ha fokus på demokrati, poltikk og styresett generelt, var det og viktig for dem å bruke autentiske saker fra lokalpolitikken, som gjerne omhandler elevenes egen hverdag. Undervisningen ble allikevel annerledes – men på grunn av andre faktorer. Flere av informantene forteller at elevene var mer engasjerte, motiverte og lærelystne, sammenlignet med andre kull. ”Stoffet gikk fra å være noe sånn halvdødt i boka til at det ble noe som skulle skje - snart!”, som informanten Kristian uttaler. Dette gjorde at elevene heller ble aktivt handlende subjekter i undervisningen, enn passivt lyttende objekter. Nytteverdien med undervisningen ble tydeligere for elevene – målet var ikke lenger å gjøre det bra på en vurdering, men å være forberedt til å bruke stemmeretten. Lærerne hadde hovedsakelig to begrunnelser for hvorfor undervisningen dette året ikke skilte seg stort fra andre år: For det første mente de at demokratiundervisningen deres var grundig hvert år, og at det ikke var behov for å gjøre noen store endringer på grunn av forsøksordningen. Den andre begrunnelsen var at de ikke hadde tid til å legge mer vekt på det, i og med at det bare er et av mange tema i læreplanen som skal dekkes innenfor fagets timeramme. | nob |