Utforskende arbeidsmetoder i samfunnsfag

Abstract

Hovedområdet Utforskaren har gitt utforskende arbeidsmetoder en sentral plass i samfunnsfag. Videre varsles det nå om en ny læreplan hvor utforsking ser ut til å bli en viktig ferdighet i flere av skolefagene. Det finnes derimot lite forskning om utforskende arbeidsmetoder i samfunnsfag i norsk kontekst. Studien forsøker derfor å bidra til dette med å undersøke problemstillingen: Hva mener samfunnsfaglærene om bruken av utforskende arbeidsmetoder i samfunnsfaget og hvilke erfaringer har de med praktiseringen av metoden? Problemstillingen er snevret inn med fem ulike forskningsspørsmål som forsøker å besvare hva, hvordan, hvorfor og beskrive erfaringer. Oppgavens problemstilling og forskningsspørsmål vil bli besvart gjennom en kvalitativ metodetilnærming. Det er gjennomført kvalitative forskningsintervjuer med 4 samfunnsfaglærere. Disse intervjuene har blitt basert på en semistrukturert intervjuguide som har åpnet opp for informantenes rike beskrivelser og skildringer. Intervjue- og meningsanalyse er benyttet som analyseverktøy. Det vil bli benyttet teori og empiri om utforskende arbeid. Utforskende arbeid vil også bli sett i lys av danningsperspektivet. Samfunnsfaglærerne beskriver flere oppgaver og opplegg, som i større eller mindre grad trekker på ulike elementer fra teoriens beskrivelser av arbeidsmetoden. Alle lærerne mener at arbeidsmetoden er hensiktsmessig og bidrar til læring. Arbeidsmetoden blir særlig knyttet til danningsperspektivet. I lys av Biestas (2009, 2011) inndeling av skolens formål og hensikt, er det særlig kvalifisering til arbeidslivet og utvikling av elevens demokratiske beredskap og autonomi som blir fremhevet. Studiens hovedfunn er at elevenes nivå og motivasjon er styrende for hvor vellykket arbeidsmetoden er. Teorien påpeker viktigheten av lærerens bruk av veiledning og støttestrukturer. Disse blir av lærerne brukt i varierende grad, og det tyder på at det er mangel på tid som forhindrer lærerne i å benytte disse mer aktivt. Det samme kan sies å stemme om differensiering. Dette er ingen av lærerne som innad i klassen differensier undervisningen til elevens nivå eller interesser. Dette fremheves i teorien som en mulig måte tilpasse undervisningen til elevens nivå og motivasjon, og vil i oppgaven foreslås som et utgangspunkt for videre forskning.