Kunnskapsformer og undervisning i samfunnsfag

Abstract

Både kunnskap og læring er to sentrale momenter innenfor skolen, og har en viktig betydning for elevenes utdanning. Derimot har diskusjonen rundt kunnskapsbegrepet ikke blitt like høyt prioritert i akademia og i styringsdokumentene som definerer skolens innhold. Denne problemstillingen eksisterer også i samfunnsfag, som til tider har blitt kritisert for å ha et for bredt kunnskapsinnhold og uklar fagprofil. Et tankevekkende spørsmål knyttet til denne sammenhengen er, hva har dette å si for lærernes undervisning? Hensikten med denne studien er å undersøke hva samfunnsfagslærere tenker om bruken av de ulike kunnskapsformene i samfunnsfagundervisningen i ungdomsskolen. Dette vil gjøres ved å bruke et teoretisk rammeverk som hovedsakelig består av kunnskapsformene til Aristoteles og Bernstein. Disse vil så anvendes mot fagets kunnskapsinnhold, og betegnes som teoretisk kunnskap, kritisk tenkning, praktisk kunnskap og hverdagskunnskap. I tillegg vil også Dag Fjeldstads inndeling av fagferdigheter i samfunnsfag bli brukt for å diskutere fagets innhold. Videre vil studiens problemstilling og forskningsspørsmål bli belyst gjennom fire kvalitative forskningsintervjuer med samfunnsfaglærere i ungdomskolen. For tolkningen vil det så bli benyttet et fenomenologisk metodeperspektiv for å få økt innsikt i lærernes egne perspektiver og tanker rundt bruken av kunnskapsformer i undervisningen. Tolkningen viser at lærerne har varierende synspunkter på bruken av kunnskapsformer i undervisningen. De alle vektlegger bruken av teoretisk kunnskap og kritisk tenkning mest, samtidig som de ser hverdagskunnskap som en naturlig del av faget. Derimot støter lærerne på kommunikative utfordringer når de beskriver bruken av kritisk tenkning i undervisningen. Dette gjelder også for deres beskrivelser av praktisk kunnskap. Samtidig understreker flertallet av lærerne at arbeidet med kritisk tenkning i undervisningen kan være utfordrende å beherske for elevene og utfordrende for lærerne å undervise i. Studien argumenterer for at disse utfordringene kan knyttes til uklart språk både i fagfeltet og i styringsdokumentene, og foreslår at fagets didaktiske språk kan bli mer tydelig og forståelig ved å bruke kunnskapsteoriene inkludert i oppgavens teoretiske rammeverk. Et annet interessant funn er at alle lærerne rangerer arbeidet med teoretisk kunnskap som en kunnskapsform som tar plass før arbeidet med kritisk tenkning. Denne sammenhengen blir spesielt vektlagt for elevene i første året i ungdomskolen.