| dc.description.abstract | Sammendrag Denne masteroppgaven er tilknyttet det større longitudinelle forskningsprosjektet «Utenlandsadopterte barn i skolen – en oppfølgingsstudie» ledet av professor Monica Dalen ved Universitetet i Oslo, intitutt for spesialpedagogikk. Internasjonalt adopterte barn har hatt en annerledes start på livet ved å oppleve tidlig separasjon fra sin biologiske mor, og der den første levetiden tilbringes på institusjon, i fosterhjem eller en veksling mellom disse. Under slike omstendigheter kan barna ha blitt eksponert for ulike negative pre-adopsjonsfaktorer som gjør barna sårbare for utvikling av sosiale, emosjonelle og skolefaglige vansker. Forskningsresultater viser at adopsjonen bidrar positivt i utviklingen av barnets motstandsdyktighet, og de fleste adoptivbarn klarer seg bra etter en viss omstillingsperiode i sin nye familie. Likevel viser noen av barna større forsinkelser i sin kognitive og sosiale utvikling, hvilket kan hemme deres sosiale fungering og læringsforutsetninger i skolen. Sosial kompetanse og gode relasjoner til medelever og lærere er av stor betydning for et godt læringsmiljø, skolefaglig og personlige utvikling. Sammenholdt med det som foreligger av forskningsbasert kunnskap om internasjonalt adopterte barns kognitive utvikling og skoleprestasjoner, er det gjort færre undersøkelser som direkte tar for seg adoptivbarnas sosiale ferdigheter og atferdsmønstre i skolen. Formålet med denne masteroppgaven var å undersøke hva som kjennetegner internasjonalt adopterte barns sosiale og skolefaglige utvikling fra 1. til 3.klasse, sammenlignet med norskfødte barn. Det var av særlig interesse å undersøke hvordan adoptivbarnas sosial kompetanse og ulike atferdsmønstre utvikler seg i denne tidsperioden, og hvilken betydning adoptivbarns sosiale ferdigheter og atferd har for deres skoleferdigheter. Studien har en kvantitativ tilnærming, og er basert på en tverrsnitt survey med bruk av spørreskjema som datainnsamlingsmetode. Lærerrapporteringer for 116 internasjonalt adopterte barn og 90 norskfødte barn ble samlet inn ved bruk av skalaer fra ”The Social Skills Rating System – Teacher version” samt enkelte skalaer konstruert for det øvrige forskningsprosjektets formål. Barna ble vurdert med det samme måleinstrumentet i både 1. og 3.klasse. Da ikke alle lærerne hadde mottatt spørreskjemaene for 3.klasse ved denne studiens oppstart, bestod utvalget i 3.klasse av 79 adoptivbarn og 74 norskfødte barn. Undersøkelsen benyttet independent samples og paired samples t-test, korrelasjonsanalyse og en multippel regresjonsanalyse for å besvare følgende problemstillinger: 1. I hvilken grad er det forskjeller mellom internasjonalt adopterte barn og norskfødte barn i 1. og 3.klasse når det gjelder relasjoner i skolen, skolemotivasjon, akademisk kompetanse, sosial kompetanse, problematferd og skolens samarbeid med hjemmet? 2. Hva kjennetegner adoptivbarns utvikling fra 1. til 3.klasse når det gjelder relasjoner i skolen, skolemotivasjon, akademisk kompetanse, sosial kompetanse, problematferd og skolens samarbeid med hjemmet? 3. I hvilken grad bidrar internasjonalt adopterte barns sosial kompetanse og ulike atferdsmønstre i 1.klasse til å forklare deres skoleferdigheter i 3.klasse? Resultatene fra undersøkelsen viser at både adoptivbarna og de norskfødte barna vurderes av sine lærere å ha gode relasjoner i skolen, skolemotivasjon, sosial kompetanse og akademisk kompetanse. Adoptivbarnas gjennomsnitt var noe lavere på disse skalaene, men forskjellene er ikke signifikante. Lærerne vurderer samarbeidet med adoptivbarnas foreldre som signifikant bedre enn samarbeidet med de norskfødte barnas foreldre. Forskjellen er signifikant i både 1.klasse og 3.klasse. Adoptivbarna viser også signifikant større grad av hyperaktiv atferd i 3.klasse, sammenlignet med de norskfødte barna. Videre ble det funnet en signifikant liten reduksjon i adoptivbarnas skolemotivasjon fra 1. til 3.klasse. Lærerne vurderte også kvaliteten på samarbeidet mellom skolen og adoptivbarnas foreldre som noe mindre godt i 3.klasse, sammenholdt med samarbeidet i 1.klasse. Adoptivbarna viser en signifikant, positiv fremgang i utviklingen av sosial kompetanse på ferdighetsdimensjonene selvkontroll og selvhevdelse. Spredningen i adoptivgruppen er imidlertid stor på de fleste av variablene i undersøkelsen, og viser at adoptivbarna er en uensartet gruppe. Resultatene viser også at sosial kompetanse og ulike atferdsmønstre har en signifikant og tydelig sammenheng med adoptivbarnas akademiske kompetanse i 1. og 3.klasse. Sosial kompetanse i 1.klasse med ferdighetsdimensjonen ”samarbeid” ga et signifikant, unikt bidrag i prediksjonen av akademisk kompetanse i 3.klasse. Det konkluderes med at resultatene i sin helhet er lovende og at utviklingen går riktig vei for de aller fleste av adoptivbarna. Likevel ble det funnet indikasjoner på at noen av adoptivbarnas utviklingsbaner kan være på vei inn i et negativt spor som bør undersøkes nærmere for å kunne komme en uheldig utvikling i møte. Studiens resultater har visse begrensninger ved å kun basere seg på lærerrapporteringer. Det er også begrenset hvem funnene kan generaliseres til da adoptivbarna i utvalget er trukket fra en bestemt kohorte med visse kjennetegn som ikke deles med resten av populasjonen. | nob |