| dc.description.abstract | Sammendrag Bakgrunn og formål Forskning viser at mennesker i stemmekrevende yrker er mer utsatt for stemmevansker enn mennesker i andre typer yrker (Hammarberg, Södersten & Lindestad, 2008; Shewell, 2009; Smith, Gray, Dove, Kirchner & Heras, 1997; Titze, Lemke & Montequin, 1997). Spesielt utsatte er profesjonelle stemmebrukere, deriblant profesjonelle sangere (Hertegård, 2008a; Phyland, Oates & Greenwood, 1999; Titze, Lemke & Montequin, 1997; Verdolini & Ramig, 2001). Logopeder er ansvarlige for behandling av stemmevansker. Det er i min interesse å bidra med mer kunnskap om profesjonelle sangeres opplevelser og erfaringer med stemmevansker og logopedisk behandling, for å kunne tilby en mest mulig effektiv behandling. Profesjonelle sangere skiller seg fra andre stemmekrevende yrker. Det stilles høye krav til stemmen, det er stor konkurranse blant utøverne, og sangerne må forholde seg til et konstant prestasjonspress (Sataloff, 2005). Min egen bakgrunn som sanger, og et ønske om å hjelpe sangere med stemmevansker som logoped, var motivasjon for å se nærmere på hvordan logopeder best mulig kan møte og behandle denne yrkesgruppen. Problemstilling Med utgangspunkt i oppgavens bakgrunn og formål er det formulert to problemstillinger: 1. Hvordan opplever profesjonelle sangere å få stemmevansker? 2. Hvilke erfaringer har profesjonelle sangere med logopedisk behandling av stemmevansker? Metode For å besvare de to problemstillingene er det tatt utgangspunkt i en kvalitativ tilnærming, med en hermeneutisk og fenomenologisk innfallsvinkel. Utvalget består av tre profesjonelle sangere, som har opplevd stemmevansker og mottatt logopedisk behandling. Datamaterialet er innsamlet gjennom semistrukturerte intervjuer. Analysen er temasentrert, og belyser det som fremstår som sentrale områder innen opplevelsen av stemmevansken, og erfaringer med behandling. Resultater Resultatene indikerer at opplevelsen av å få en stemmevanske som profesjonell sanger skiller seg fra andre stemmekrevede yrker på en del områder. Beskrivelser av symptomene omhandler i stor grad sangrelaterte begrensninger. Sangerne forteller at de blir slitne av synge, og det oppleves som tungt. Bortfall av det øvre registeret beskrives, i tillegg til begrensninger med tanke på å bestemme fritt over klangfarge, og evne til å synge dynamisk. På grunn av at sangernes beskrivelser handler mye om sangtekniske begrensninger, antydes det at logopeden bør ha noe sangteknisk kunnskap i arbeid med profesjonelle sangere. Med tanke på de psykiske aspektene ved opplevelsen av stemmevansken, deler de tre sangerne en felles frykt og bekymring for om jobbene deres lar seg gjennomføre. Dette kan også sies å være spesielt for profesjonelle sangere, ettersom det å sette inn en vikar ikke alltid er mulig, og sangerne hele tiden må opprettholde et godt rykte (Sataloff, 1981). Felles med andre stemmeklienter i andre typer yrker, opplever også sangerne at stemmevansken påvirket deres personlige og sosiale liv. Det er videre tre temaer som fremstår som sentrale med henhold til sangerne og deres identitet. Det første omhandler hvordan en hes stemmekvalitet er eller blir en del av sangernes stemmeidentitet, og hvilke dilemmaer dette medfører. Det andre er hvordan deres sosiale identiteten påvirkes av de begrensingene stemmevansken setter. Til sist, hvordan stemmen preger sangernes selvoppfatning. Dersom sangernes selvoppfatning i stor grad er knyttet til stemmen, oppleves det å få en stemmevanske som ekstra belastende for sangerne. Sangerne har videre ulike strategier eller måter å håndtere stemmeproblemene på. Disse omhandler i hvilken grad de er åpne om stemmeproblemene eller ikke, tilpasning av sang- og/eller taleteknikk, og begrensninger i forhold til sitt sosiale liv. Felles for alle er at de strekker seg langt for å gjennomføre oppdrag, fremfor å avlyse. Sangerne i studien beskriver hovedsakelig positive erfaringer med behandling hos logoped. De erfarte at stemmeøvelsene var nyttige, og rådene logopeden ga hjalp dem. Spesielt fonasjon i rør, og innspilt stemmetreningsprogram fremheves av sangerne som nyttige i den logopediske behandlingen. At logopeden hadde et godt innblikk i de psykiske aspektene ved det å ha en stemmevanske omtales som meget positivt. Sangerne uttrykker at de opplevde å bli sett, forstått og ivaretatt hos logopeden. Egenskaper de anser som viktige hos logopeden, gjenspeiles i humanistisk teori og Rogers’ (1990) tre grunnleggende holdninger; empati, kongruens og ubetinget positiv aktelse. I tillegg fremheves logopedens tilgjengelighet som viktig for sangerne, med tanke på yrkets spesielle, og til tider akutte krav. Tverrfaglig samarbeid mellom ØNH-spesialist og logoped fremheves som meget positivt der dette har vært tilfelle. Samtlige av sangerne savner et tilsvarende tverrfaglig samarbeid mellom logoped og sangpedagog, eller mulighet til å få hjelp i overgangen etter en vanske til å begynne å synge igjen. | nob |