Forskningsbasert intervensjon ved afasi: en litteraturstudie.

Abstract

Tittel: Forskningsbasert intervensjon ved afasi: en litteraturstudie. Problemstilling: Afasirammede i Norge er et økende antall, noe som gir et økende behov for kunnskap om behandling. I min masteroppgave ønsker jeg å undersøke og beskrive hva forskning sier om Semantic Feature Analysis (SFA) som er en behandlingsmetode som har som mål å forsterke leksikalsk gjenfinning ved å forbedre tilgangen til semantisk nettverk. Med grunnlag i dette har jeg formulert problemstillingen "Hva sier forskning om Semantic Feature Analysis (SFA) i afasibehandling hos afasirammede?" Mine forskningsspørsmål er følgene "Viser forskning på SFA belegg for bedring på ordene man trener på?", "Viser forskning på SFA belegg for generalisering?" og "Hvilke faktorer påvirker SFA?" Metode og kilder: I Masteroppgaven har jeg gjennomført en kvalitativ litteraturstudie av forskning hvor hver studie har 1-5 informanter. Det endelige artikkelutvalget utgjør 9 forskningsartikler publisert i anerkjente tidsskrift. De afasirammede som danner utvalget er 13 menn og 6 kvinner mellom 30 og 80 år, hvor alle informanter unntatt 2 har kronisk afasi og flertallet har flytende afasi i forhold til ikke-flytende afasi. Måneder etter slag varierer stort. Resultater: Studiene rapporterer om positive funn i forhold til forbedring på trente ord. Semantic Feature Analysis er gjennomført på ulike måter i studiene. 4 av studiene brukte en tradisjonell versjon av SFA. 5 av studiene brukte en modifisert versjon av SFA, og studiene modifiserte SFA forskjellig. 4 av de 7 studiene som undersøker det, finner generaliseringseffekt for flertallet av informantene. De viktigste påvirkningsfaktorer, diskutert av forfatterne av studiene, for SFA-resultater er alvorlighetsgrad av taleproduksjonsvansker, vansker med semantisk eller fonologisk tilgang, alvorlighetsgrad av afasi, afasitype, grad av ordletingsvansker og hvilke ord som trenes på. Konklusjon: Studiene om SFA viser bedring av trente ord. Videre vises det til økt generalisering for noen av studiene i utvalget. Studiene har metodiske svakheter, men er sterke på å si så mye om hver deltaker. Studiene viser til at SFA fungerer, men at det må undersøkes nærmere. En har for eksempel ikke grunnlag for å si at SFA fungerer bedre enn andre metoder på feltet.