| dc.description.abstract | Tema og problemområde: Dette er en studie om organisasjonslæring. Organisasjonslæring er blitt et av mange motebegreper i dagens arbeidsliv (Irgens, 2011) og det hevdes at tilnærmet enhver virksomhet i dagens samfunn forsøker å tilrettelegge for organisasjonens læring (Lipshitz, Friedman & Popper, 2007). Fenomenet fremmes som et av de mest betydningsfulle teoretiske fremskrittene innenfor ledelsesteori de siste 60 årene og anses som et helt sentralt bidrag for organisasjonenes overlevelse, konkurransedyktighet og suksess (Lipshitz, et al., 2007, s. 5). Offentlig sektor står i dag ovenfor økte krav til gjennomføringsevne, effektiv ressursbruk og høyere kvalitet i tjenestene sine. Dette er forhold som på mange måter kan knyttes til organisasjonenes suksess. På bakgrunn av dette fremstår kombinasjonen organisasjonslæring og offentlig sektor som en spennende tematikk. Den foreliggende studien handler om organisasjonslæring i en distribuert, regelverksforvaltende kunnskapsorganisasjon. En slik organisasjon er fylt med distribuerte arbeidere, som til daglig forvalter organisasjonens tjenester og på den måten skaper verdifull førstehåndskunnskap om virksomhetens oppgaver. I lys av teori om organisasjonslæring ligger trolig et stort potensiale for organisasjonens utvikling og læring i å mobilisere den individuelle kunnskapen og gjøre den organisatorisk. I den sammenheng er det derfor interessant å stille spørsmål ved hvordan den distribuerte kunnskapen og læringen utforskes og utnyttes, slik at organisasjonen som større helhet kan lære, utvikles og forbedres. Med dette som utgangpunkt er følgende problemstilling lagt til grunn for studien: Hvordan foregår organisasjonslæring i en distribuert, regelverksforvaltende kunnskapsorganisasjon? Problemstillingen besvares ved hjelp av to forskningsspørsmål: 1. Hvordan gjøres individuell læring organisatorisk gjennom sosiale praksiser? 2. Hvordan kan prosessen ses i sammenheng med og kobles til ulike delte møteplasser? For å avgrense studien er problemstillingen undersøkt med utgangspunkt i de teoretiske begrepene organisatoriske læringsmekanismer (Lipshitz et al., 2007) og «ba» (Nonaka & Konno, 1998). Lipshitz et als. (2007) perspektiv på organisatoriske læringsmekanismer har sitt grunnlag i organisasjonslæringsteori og utgjør studiens hovedrammeverk. Begrepet gir innsikt i hvordan individuell læring gjøres organisatorisk, gjennom sosiale enheter som kollektivt samler, analyserer, sprer og bruker kunnskap i en organisasjon. For å skape en mer nyansert tilnærming til fenomenet, suppleres perspektivet med et begrep fra teori om organisasjonskunnskap. Nonaka og Konno (1998) introduserer i forbindelse med organisatoriske kunnskapsprosesser begrepet «ba». Med innføringen av «ba» fremhever forfatterne at disse kunnskapsprosessen forutsetter ulike delte møteplasser hvor individer kommer sammen, deltar i en felles kontekst, deler kunnskap og utvikler nye forståelser. Case og metode: For å undersøke problemstillingen er det gjort en kvalitativ case-studie av et interregionalt fagforum i Mattilsynet. Organisasjonen er en distribuert, regelverksforvaltende kunnskapsorganisasjon og dens organisering kjennetegnes dermed av geografisk spredte kunnskapsarbeidere som til daglig har ansvar for å forvalte regelverket. Som et ledd i å styrke organisasjonens hovedoppgave med å veilede og utøve tilsyn på bakgrunn av regelverket, og samtidig utnytte virksomhetens distribuerte kunnskap, har Mattilsynet opprettet tiltaket: interregionale fagforum (heretter forkortet til IRF). Dette er intra-organisatoriske faggrupper som samler aktører fra organisasjonens hovedkontor og aktører ute i organisasjonen til diskusjon av problemstillinger og utfordringer fra virksomhetens operative nivå. I den foreliggende studien har intervjudata om et slikt fagforums organisering og praksis utgjort det empiriske materialet. Det rettes spesielt fokus til deres organisering og praksis knyttet til å skape enhetlige forståelser av regelverket, på tvers av en distribuert organisasjon. Dataene utgjøres primært av seks intervjuer som er supplert av dokumentanalyser. Det er utført en tematisk analyse hvor datamaterialet er analysert med utgangspunkt i studiens teoretiske rammeverk. Samtidig, i tråd med en abduktiv tilnærming, er enkeltfunn blitt analysert opp mot den generelle teorien. Analysen av det empiriske materialet har lagt grunnlaget for å svare på studiens forskningsspørsmål og problemstilling. Hovedfunn: Studien indikerer at det foregår organisasjonslæring i den studerte virksomheten. Som et resultat av at regelverket, som er et av virksomhetens mest sentrale verktøy, anvendes på en dynamisk virkelighet oppstår det kontinuerlig nye problemstillinger og utfordringer knyttet til hvordan regelverket skal tolkes. Funnene indikerer at på bakgrunn av denne karakteristikken utfordres virksomhetens spredte aktører til å fortløpende utvikle oppdatert kunnskap om hvordan regelverket skal tolkes. For at disse tolkningene skal være enhetlige og samtidig ligge innenfor regelverkets overordnede forpliktelser tyder studien på at sentrale problem-stillinger og utfordringer løftes oppover i organisasjonen, hvor de kan diskuteres på bakgrunn av innspill fra større deler av virksomheten. Hovedfunnene indikerer i den forbindelse at den individuelle kunnskapen i organisasjonen gjøres organisatorisk gjennom et IRF sin kollektive utvikling og distribusjon av felles tolkningsforståelser. I lys av det teoretiske rammeverket kommer det frem at for å utvikle og distribuere kunnskap om regelverkstolkning, involverer IRF-ets aktører seg i tre sentrale kollektive praksiser. De samler inn kunnskap fra organisasjonen operative nivå til IRF-et, de analyserer og bearbeider den akkumulerte kunnskapen i fellesskap og de sprer deretter den nye kunnskapen ut i organisasjonen. På den måten tilgjengeliggjøres kunnskapen for hele organisasjonen og geografisk spredte aktører kan implementere den nye kunnskapen i sin tilsynspraksis. Hovedfunnene har dermed indikert at det foregår en form for organisasjonslæring i IRF-et. I lys av OLM-perspektivet tyder det dermed på at IRF-et opererer som en organisatorisk læringsmekanisme og enhetens aktører som læringsagenter i organisasjonen. Samtidig, i lys av perspektivet «ba», kommer det frem at i aktørenes kollektive praksiser muliggjøres og støttes av interaksjoner på delte møteplasser. Funnene tyder på at de delte møteplassene, som opererer på det lokale, regionale og nasjonale nivået i organisasjonen tilrettelegger for interaksjoner, kunnskapsdeling og gradvis kunnskapsutvikling mellom ulike aktører, på ulike nivåer i organisasjonen. Studien bidrar med innsikter om hvordan en sosial enhet bidrar til å gjøre individuell læring organisatorisk i en distribuert, regelverksforvaltende kunnskapsorganisasjon. På bakgrunn av dette kan studiens hovedbidrag oppsummeres i to punkter. For det første har studien ved å anvende OLM-perspektivet på foreliggende organisasjonstype, gitt innsikt i en OLM-type som skiller seg fra Lipshitz et al. (2007) uttømmende klassifisering av OLM-typer. I lys av hovedfunnene knyttet til aktørenes trekk i IRF-et foreslås derfor en utvidelse av Lipshitz et al. (2007) analyseperspektiv. For det andre har studien kombinert begrepet OLM og «ba», noe som i mindre grad er gjort før. På bakgrunn av denne kombinasjonen viser studien et mer nyansert bilde av hvordan organisasjonslæring foregår, ved å indikere at organisasjonslæring foregår som et samspill mellom en sosial enhets kollektive praksiser og interaksjoner på delte møteplasser i organisasjonen. | nob |