Hva kjennetegner grammatikkundervisningen i tre norske klasserom?

Abstract

Denne studien undersøker hvordan tre lærere underviser i grammatikk på åttende trinn. Mye forskning har vist at grammatikkundervisning ikke har noen positiv innvirkning på elevers skrivekompetanse, og at den i verste fall kan bidra negativt. Senere forskning har utfordret dette synet, og viser til at sentrale begreper i forskningen ikke er tilstrekkelig teoretisert. Samtidig vet vi relativt lite om hvordan grammatikkundervisningen foregår i dag, da dette er et lite utforsket fenomen. I lys av dette, har formålet med oppgaven ikke vært å undersøke effekten av grammatikkundervisningen, men snarere å se på hva lærerne gjør når de underviser i grammatikk. Problemstillingen for studien er som følger: “Hva kjennetegner grammatikkundervisningen i tre norske klasserom?”. Sentrale studier viser at metalingvistisk forståelse og funksjonell grammatikk er relevante elementer for at undervisningen skal være effektiv. Med empiri fra tre klasserom har jeg kunnet undersøke hvordan lærerne underviser ut fra mine to forskningsspørsmål: ”Hva gjør lærerne for å fremme metalingvistisk forståelse?” og ”I hvilken grad fremstår undervisningen som funksjonell?”. For å kunne svare på disse spørsmålene har jeg tatt utgangspunkt i sentrale studier om grammatikkundervisning, som foreliggende for både teorigrunnlaget og utgangspunkt for analysen. Studiens empiri er videoopptak innhentet i forbindelse med studien LISA (Linking Instruction and Student Achievement). Problemstillingen besvares gjennom videoobservasjon og videoanalyse av innhentet videodata fra tre klasserom på 8. trinn. Ut fra transkripsjoner av materialet har jeg foretatt en analyse, med ønske om å beskrive hva lærerne gjør for å fremme metalingvistisk forståelse og i hvilken grad undervisningen fremstår som funksjonell. Analysen viser at lærernes undervisning er svært forskjellig, og dette resulterer også i at den metalingvistiske forståelsen fremmes på ulik måte, og at også graden av undervisningens funksjonalitet varierer. Studien viser at metalingvistisk forståelse ikke forutsetter bruk av fagterminologi, men at det kan være en fordel dersom det fremsettes på en solid måte. Det innebærer at det rettes et klart fokus mot terminologien og hensikten med å arbeide med den. Studien antyder også at dersom metalingvistisk forståelse skal fremmes, og for at undervisningen skal være funksjonell, er det er avgjørende hvorvidt læreren viser sammenheng mellom språklig trekk og tekstlig kvalitet, og om han eller hun er i stand til å fremsette eksempler som belyser begrepene eller fenomenene.