Når språklydsystemet blir en utfordring for barnet. En kvalitativ undersøkelse av logopeders utredning og intervensjon ved fonologiske språklydvansker hos barn

Abstract

Undersøkelsen formidler ønsker knyttet til utredning og intervensjon ved fonologiske språklydvansker hos norske barn. Det formidles et ønske om en forskning som kan resultere i en beskrivelse av norske barns fonologiske utvikling, fra fødsel til den fonologiske tilegnelsen er på plass, og for alle dialektområder i landet. Norske normative data kan være til hjelp for logopeders identifisering, utredning og intervensjon ved fonologiske språklydvansker. Dataene kan muliggjøre å benytte modeller, som Dodds klassifikasjonsmodell, til differensialdiagnostisering av fonologiske språklydvansker. I undersøkelsen kommer det frem et ønske om at Norsk Fonemtest kan suppleres med en 25-ordliste, og som kan benyttes til å identifisere inkonsistente fonologiske vansker. I tillegg formidles det et behov for intervensjonsmetoder som er tilpasset det norske språket. Norske normative data kan bidra til tidligere identifisering av fonologiske språklydvansker og tidlig innsats for barn. Av undersøkelsen kommer det frem at tid er en sterkt påvirkende faktor i valg og omfang av utredning og intervensjon ved fonologiske språklydvansker. Det fremkommer et ønske om å øke tidsressursene, både til hvert enkelt barn, og til logopedene. Slik kan logopeder få bedre muligheter til å gi en intervensjon basert på faglige vurderinger og yrkesetiske retningslinjer, og ikke fastsatte timetall. Samtidig kan økt tid gi logopedene muligheter til å gi hjelp til flere barn, unngå barn på venteliste, og imøtekomme intensjonen om tidlig innsats for barn. I undersøkelsen formidles det et ønske om oppdatert kunnskap om fonologiske språklydvansker. Logopedutdanningene, samarbeidende praksisinstitusjoner og Norsk Logopedlag oppfattes som viktige bidragsytere for å gjøre oppdatert, og evidensbasert kunnskap om fonologiske språklydvansker, tilgjengelig for logopeder. Logopedenes opplevelse fra logopedutdanningen var at de lærte mye teori, men ikke fikk tilstrekkelig praktisk erfaring med fonologiske språklydvansker, og å differensialdiagnostisere språklydvansker. Logopedi er et vidt felt, noe som gjør at det kan være tilfeldig om hvor mye praktisk erfaring studenter får angående fonologiske språklydvansker.