Betydningen av felles oppmerksomhet hos barn og unge med "høyt fungerende autismespekterforstyrrelser"

Abstract

Hensikten med denne litteraturstudien er å belyse et område innenfor autismespekteret det per i dag er lite forskning og litteratur om. Autismefeltet har utviklet seg mye gjennom tiden, både når det gjelder pedagogisk praksis, diagnosebeskrivelse og forskning. Felles oppmerksomhet er av stor betydning for både diagnostisering og arbeid med barn og unge som har en klassisk definert autismediagnose, betegnet som ”barneautisme” i International Classification of Diseases (ICD-10; Worlds Health Organization, 1992), og eldre utgaver av Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders (DSM; American Psychiatric Association). Når det gjelder barn og unge som faller innenfor gruppen av såkalt høyt fungerende autismespekterforstyrrelser vet vi lite om hvilken rolle felles oppmerksomhet har, og om felles oppmerksomhetsvansker også er observerbart hos denne gruppen. Spekteret som sådan er svært heterogen både når det gjelder språklige, kognitive og adaptive ferdigheter, noe som gjør at det er vanskelig å utarbeide tiltak som vil fungere for mange innenfor spekteret. Derfor kan det tenkes at man børe vite mer om visse områder for best mulig måte kunne gjøre individuelle tilrettelegginger. Oppgaven vil på bakgrunn av dette svare på den overordnede problemstillingen: Hvilken betydning har felles oppmerksomhet hos barn og unge med såkalt høyt fungerende autismespekterforstyrrelser? Teoretisk og empirisk materiale som presenteres i oppgaven indikerer interessante linker mellom de utfordringene barn med høyt fungerende autismespekterforstyrrelser står overfor og sentrale komponenter i felles oppmerksomhet.