Legitimering av musikkfaget i fremtidens lærerutdanning En kvalitativ studie av hvordan lærerutdannere legitimerer musikkfaget i lærerutdanningen og arbeidet mot fremtidens skole

Abstract

Denne masteroppgaven har en todelt problemstilling. Den første delen av problemstillingen handler om hvordan lærerutdannere i musikk legitimerer musikkfaget i lærerutdanningen. Her har det teoretiske rammeverket bestått av musikkpedagogisk filosofi og teori om musikkpedagogikk og musikk som fenomen. Her har jeg tatt utgangspunkt i Øivind Varkøy`s anti-instrumentelle musikkpedagogiske filosofi musikkfilosofi som best gjøres rede for i innledningen til boken Musikk Strategi og lykke. Her oppfordrer Varkøy til refleksjon rundt undervisningsgjenstanden musikk samt grunnleggende pedagogisk-filosofiske spørsmål, med et anti-instrumentelt musikksyn for øye. Teorien om musikkpedagogikk og musikkpedagogisk filosofi har jeg sett i sammenheng med danningsteori hvor (Nielsen, 2006), (Liessmann, 2006) og (Gustavsson, 2012) har vært sentrale aktører. Den andre delen av problemstillingen handler om forholdet mellom lærerutdannernes legitimering av musikkfaget i lærerutdanningen og tenkingen omkring «21st Century skills». Til denne delen av problemstillingen har jeg gått gjennom både nasjonale og internasjonale initiativ for å forsøke å sette Ludvigsen-utvalgets utredninger i kontekst. Eksempler på disse initiativene er OECD, DeSeCo, P21 og ATC21S. På bakgrunn av denne redegjørelsen ser jeg til slutt nærmere på Ludvigsen-utvalgets arbeid med fokus på musikkfagets plass og utvalgets anbefalinger for fremtidens norske skole. For å svare på problemstillingen gjennomførte jeg 5 kvalitative intervjuer av grunnskolelærerutdannere i musikk ved 3 ulike utdanningsinstitusjoner i Norge. På bakgrunn av intervjuene fant jeg at lærerutdannerne legitimerer musikkfaget i lærerutdanningen på bakgrunn av egne subjektive holdninger til musikkfaget og bygger argumentene på normative teorier om dannelse som et motstykke til det de oppfatter som en nyliberalistisk nyttetenkning. Flere av lærerutdannerne viste motstand mot og lite kjennskap til fremtidskompetansebegrepet og 21st Century Skills. De opplever at begrepene gir uttrykk for en «teoretisk» «forskningsbasert» eller kanskje snarere «byråkratisk» tilnærming til skole og utdanning. Flere av lærerutdannere jeg intervjuet hadde begrenset kjennskap til nyere begreper, diskusjoner, forskning og rapporter innenfor lærerutdanningen. De har derimot innsikt i spørsmål som omhandler utdanningsstrukturer og ressurstilgang. På bakgrunn av dette konkluderer jeg med at det er behov for å definere nærmere musikkfagets innhold og profil i lærerutdanningen når en skal i gang med fagfornyelsesarbeidet som er foreslått av Ludvigsen-utvalget.