Fysisk aktivitet som støtte i undervisningen

Abstract

Hensikten med denne studien var å få et bilde av hvordan pedagoger ved spesialskoler benytter fysisk aktivitet som forsterkning eller støtte i undervisningen for elever med utviklingshemming. For å innhente materiell til denne undersøkelsen ble det gjennomført et kvalitativt forskningsintervju. Fire pedagoger, derav tre kvinner og en mann deltok i studien. Alle informantene var tilknyttet spesialskoler for elever med psykisk utviklingshemming. Gjennom intervjuene fikk informantene dele av sine opplevelser, observasjoner og erfaringer (Befring, 2010). For å analysere og fremstille resultatene fra intervjuene ble en tematisk analyse benyttet. Videre ble funnene drøftet opp mot tidligere forskning om fysisk aktivitet, samt teoriene til de fire filosofene Peter Arnold, Aron Antonovsky, Siri Næss og Maurice Merleau-Ponty. Alle informantene stilte seg positive til fysisk aktivitet og mente at det har mange positive effekter for deres elever. Likevel var det varierende hvor ofte elevene ble tilbudt fysisk aktivitet i løpet av dagen eller uken. Å lære både ulike ferdigheter og teoretiske fag var en effekt informantene mente fysisk aktivitet kunne ha, men det viste seg også at dette var varierende benyttet i skolene. Selv om informantene stilte seg positive til fysisk aktivitet og mente at fysisk aktivitet kunne brukes for å lære teoretiske fag, viser funn i denne studien at det var varierende i hvilken grad fysisk aktivitet var synlig i elevenes individuelle opplæringsplan. Bruken av fysisk aktivitet ble derfor ofte tilfeldig og viste seg å ikke være en del av en helhetlig pedagogisk plan, på link linje med teoretiske fagene som for eksempel norsk og matte. Funn viser også at pedagogene har få samarbeidspartnere når det kommer til å planlegge og gjennomføre fysisk aktivitet. For utenom fysioterapeuter i enkelte tilfeller, er de overlatt til seg selv.