| dc.description.abstract | Denne oppgaven er inspirert av erfaringer fra et fem uker langt praksisopphold ved BI LearningLab, der jeg og en medstudent fikk muligheten til å teste hvordan digitale læringsassistenter kan brukes i en digital læringsplattform for å legge til rette for studentengasjement. For å få en mer helhetlig forståelse av hva som engasjerer studenter til å ta i bruk de digitale læringsassistentene i den digitale læringsplattformen er også intervjuer av studentene sine erfaringer av de digitale læringsassistentene og den digitale læringsplattformen også blitt undersøkt mer i dybde. Problemstillingen som ligger til grunn for denne oppgaven er formulert på følgende måte: Hvordan kan den digitale læringsassistenten EdBot benyttes for å fasilitere studentengasjement i en digital læringsplattform blant studenter innenfor en høyere utdanningsinstitusjon? For å belyse problemstillingen er følgende to forskningsspørsmål blitt formulert: 1. Hva karakteriserer studentenes interaksjoner med den digitale læringsassistenten EdBot? 2. På hvilken måte påvirker utformingen av oppfordringer publisert av EdBot studenter i en høyere utdanningsinstitusjon sitt studentengasjement? Delen som handler om teori vil først presentere det sosiokulturelle perspektivet på læring (Vygotsky, 1978; Wertsch, 1991). Etter dette vil teori som handler om å internalisere høyere psykologiske funksjoner og interaksjonen mellom læring og utvikling bli presentert (Vygotsky, 1978; Pea, 2004). I denne delen vil tema som internalisering, den proksimale utviklingssonen og mer kompetente andre bli presentert. Videre vil teori om artefakter (Säljö, 2002; Säljö, 2001), mediering (Wertsch, 1991; Säljö, 2001), problemløsning (Wood, Bruner & Ross, 1967), stillasbygging (Wood et al., 1967) og studentengasjement (M.A Lawson & H.A. Lawson, 2013) bli beskrevet. Siden hensikten med oppgaven er å undersøke hvordan digitale læringsassistenter kan brukes for å legge til rette for studentengasjement, så er det sentralt å referere til teori som sier noe om hvordan mennesker lærer og hvilken rolle teknologi kan ha i den prosessen å støtte mennesker sin læring. Metode/data Oppgaven er en kvalitativ studie og kan beskrives som en designbasert forskningsstudie av digitale læringsassistenter i en digital læringsplattform. Det empiriske datamaterialet som ligger til grunn for oppgaven ble samlet inn gjennom loggføring av en periode med testing på fem uker. Det resulterte i en logg på 17 sider. Loggen inneholdt skjermbilder og supplerende notater. I tillegg hadde Bedriften utført seks timer med intervjuer som også kunne brukes i forbindelse med denne studien. Det empiriske materialet vil bli belyst av oppgavens teoretiske perspektiver, i tillegg til tidligere forskning på teknologistøttet læring. Konklusjoner Perioden med testing viste at det er av betydning hvordan man henvender seg til studenter i en høyere utdanningsinstitusjon om man ønsker å legge til rette for studentengasjement. I denne studien ble det benyttet digitale læringsassistenter som var virksomme i en digital læringsplattform. Den digitale læringsplattformen het Slack og var en virtuell læringsomgivelse som var organisert ut i fra fag og kanaler og hadde et brukergrensesnitt som var sentrert rundt chat funksjoner. De digitale læringsassistentene var brukere på lik linje med andre brukere i læringsomgivelsen og sendte ut meldinger, beskjeder og andre innlegg i chaten eller som direkte meldinger til andre brukere i de forskjellige kanalene. Under perioden med testing ble det i begynnelsen sendt ut meldinger via. de digitale læringsassistentene til studentene som skulle oppfordre til refleksjon. Disse oppfordringene viste det seg å være få studenter som responderte på. For å få opp antallet responser på innlegg publisert av de digitale læringsassistentene ble det begynt å teste ut om innlegg eller meldinger som tok utgangspunkt i ytre motivasjon vil kunne oppfordre studentene til å kommentere på innlegg og være aktive i den digitale læringsplattformen. Resultatene fra denne testingen viste at studentene hadde en tendens til å være aktive i den digitale læringsplattformen da de fikk innlegg som tok utgangspunkt i ytre motivasjon. Grunnen til at studentene foretrakk oppfordringer som tok utgangspunkt i ytre motivasjon fremfor innlegg som oppfordret til refleksjon kan være mange. En mulig grunn kan være at studentene som var en del av testingen hadde en tendens til å foretrekke oppfordringer som tok utgangspunkt i ytre motivasjon på grunn av at studentene som var en del av testingen studerer ved en høyere utdanningsinstitusjonen som tilbyr studier innenfor bant annet handel, økonomi og dermed har en større tendens til å bli påvirket av ytre motivasjonsbetingelser enn andre studenter. I intervjuene blir det tydelig at to av informantene har en viss usikkerhet knyttet til hva en bot er og hvordan den virker. Dette kan ha vært med å virke inn på responsen fra testingen. En av informantene som ble intervjuet fant det også forvirrende at meldingene som ble publisert fra den digitale læringsassistenten var utformet så forskjellig. At noen meldinger var administrative meldinger, mens andre var relatert til fag. Slike liknende holdninger kan også ha vært med å påvirke responsen fra testingen. Med tanke på fordelene ved å kunne reflektere vil det likevel være grunn til å fortsette å sende ut meldinger som er ment å oppfordre til refleksjon. Men det burde heller ses på som en opptreningsprosess av studentrespons. Dette kan gjøres ved å i første omgang legge til rette for så kort, presis og enkel respons som mulig fra studentene som mulig. Deretter kan man variere innleggene. For eksempel først fokusere på innlegg som kun krever en ”tommel opp” og deretter introdusere innlegg som krever refleksjon og mer utstrakt interaksjon. Eller å variere mellom innlegg som tar utgangspunkt i studenten sin nysgjerrighet og interesse og deretter introdusere innlegg som krever refleksjon og mer utstrakt interaksjon. I forbindelse med denne studien kan det være en mulighet å først fokusere på innlegg som tar utgangspunkt i ytre motivasjon og deretter introdusere innlegg som krever refleksjon og mer utstrakt interaksjon. Opptrening av studentrespons burde ansees som en stegvis prosess. Foreleserens rolle da det gjelder bruk av digitale læringsassistenter for å legge til rette for studentengasjement er også av betydning. Å skape en sammenheng mellom undervisningsmetode i forelesning og den digitale læringsassistentens aktiviteter vil være prosessorientert og bidra til å unngå og understreke de bakenforliggende institusjonelle praksisene som studentene gjerne er opptatt av. Noen eksempler på institusjonelle praksiser er arbeidskrav, eksamen, formelle krav til skriftlige oppgaver ect.. En sammenheng mellom undervisning og den digitale læringsassistentens aktivitet vil kunne bidra til å styre studentenes fokus og læringsplattformen vil få en større nytteverdi for studentene. I forbindelse med utformingen til de digitale læringsassistentene og den digitale læringsplattformen hadde informantene som ble intervjuet noen trekk som de likte ved teknologien. Fire informanter likte at læringsplattformen ga informantene muligheten til å få varsler hver gang det hadde kommet nye innlegg i en kanal. Tre informanter likte at læringsplattformen var tilgjengelig. At man for eksempel lett kunne logge seg inn på mobil. En informant skulle ønske at han hadde mer tid til å tenke over det han hadde lært. En annen informant skulle ønske hun kunne få meldinger om viktige hendelser av de digitale læringsassistentene. Viktige hendelser var i følge informanten innleveringer og hendelser som man vanligvis ville skrevet opp i en kalender. En side ved å innføre sosiale medier eller sosiale liknende funksjoner i læringssammenheng er at noen lærende kan synes at noen læringsplattformer er mer seriøse og faglig relevante enn andre, slik som blant annet en av informantene i denne studien påpeker. Eller at det kan bli for mye utenomsnakk i noen læringsplattformen, som en annen informant i denne studien påpeker. Da er det sentralt at foreleser eller tilrettelegger ikke forsterker et tradisjonelt læringssyn. Et tradisjonelt læringssyn er et læringssyn der læreren underviser eleven. Da sosiale medier blir introdusert i læring burde den lærende heller bli sett på som en aktiv deltaker i sin egen læringsprosess som både produserer og konsumerer faglig innhold. | nob |