Hide metadata

dc.contributor.authorBjørseth, Silje
dc.date.accessioned2017-09-07T22:29:41Z
dc.date.available2017-09-07T22:29:41Z
dc.date.issued2017
dc.identifier.citationBjørseth, Silje. Matematikk i barnehagen - En surveyundersøkelse om pedagogiske lederes kunnskap om matematisk arbeid i barnehagen. Master thesis, University of Oslo, 2017
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/58021
dc.description.abstractÅ ha gode ferdigheter i matematikk i tidlig alder vil kunne gi bedre muligheter for å klare seg i skolen (Aubrey, Dahl, & Godfrey, 2006; Duncan et al., 2007). Elever med gode matematikkferdigheter vil også ha en brattere læringskurve enn elever som begynner på skolen med lave ferdigheter (Aunola, Leskinen, Lerkkanen, & Nurmi, 2004). Matematiske ferdigheter trenger man i hverdagen gjennom hele livet. Likevel er matematikk det faget norske tiendeklassinger har lavest standpunktkarakter i, ifølge tall fra Utdanningsdirektoratet [Udir] (2016b). Formålet med denne undersøkelsen er å få innsikt i hvordan barnehagene tilrettelegger for at barn skal kunne utvikle gode ferdigheter i matematikk. Jeg håper at denne undersøkelsen kan bidra til mer kunnskap om viktigheten av å oppdage barn som strever med matematisk utvikling allerede i barnehagen og hvilke virkninger mangel på matematikkferdigheter kan ha for skolegang og voksenlivet. På bakgrunn av dette har følgende problemstilling og tilhørende forskningsspørsmål blitt utarbeidet: På hvilke måter arbeides det med matematikk i barnehagen? - I hvilke situasjoner brukes matematikk i barnehagen? - Hvilken kunnskap har pedagogiske ledere om matematisk arbeid i barnehagen? - Hvilken kunnskap har pedagogiske ledere om matematikkvansker? - I hvilken grad og med hvilke verktøy vurderes barns matematiske ferdigheter? For å besvare den deskriptive problemstillingen og de tilhørende forskningsspørsmålene er det mest hensiktsmessig å benytte en survey-undersøkelse. Det er benyttet et semi-strukturert spørreskjema for å samle inn data fra respondentene. Utvalget består av 88 pedagogiske ledere som jobber i barnehager på Østlandet. Datamaterialet har blitt analysert ved hjelp av statistikkprogrammet SPSS. Det er blitt utført både uni- og bivariate analyser på datamaterialet. Undersøkelsen viser at pedagogiske ledere har god kunnskap om arbeid med matematikk i barnehagen. De rapporterer at de er flinke til å tilrettelegge for matematikk i mange situasjoner, selv om de også synes at de kan bli enda flinkere på mange områder. Rammeplanen inneholder mange matematiske områder som barnehagene skal arbeide med innenfor fagområdet antall, rom og form (Kunnskapsdepartementet, 2011), men av undersøkelsen kommer det frem at noen områder arbeides mer med enn andre. Det er områdene farger, tall og telling og størrelser det arbeides mest med. At noen områder arbeides med i større grad enn andre kan skyldes mangel på kunnskap hos personalet. Personalgruppen i barnehagen består av flere ansatte enn pedagogiske ledere og kompetansen innad i personalet varierer. Barnehagene som er med i realfagstrategien til Kunnskapsdepartementet får i større grad kursing i matematikk enn barnehager som ikke er med. Økt kunnskap hos hele personalgruppen kan bidra til at det jobbes jevnere med de ulike matematikkområdene, slik at barna i større grad utvikler flere sider ved matematikken enn de områdene som ser ut til å bli mest vektlagt. Pedagogiske ledere ser ut til å ha mindre kunnskap om matematikkvansker enn om matematikk. Matematikkvansker er et område få pedagogiske ledere har hatt undervisning om i utdanningen sin. For å kunne gi barn som strever med matematikk tidlig hjelp er det viktig å kjenne til kjennetegn på matematikkvansker. Kartleggingsverktøy er et hjelpemiddel for å kartlegge barnas ferdigheter. Det er utviklet flere kartleggingsverktøy beregnet på matematiske ferdigheter til bruk i barnehagene, men dette brukes i liten grad. Omkring halvparten av de pedagogiske lederne oppgir at de ikke har kartleggingsmateriell for å kartlegge matematiske ferdigheter i sin barnehage. De pedagogiske lederne har i større grad kunnskap om tiltak som kan igangsettes enn om kjennetegn på matematikkvansker. Få barn henvises til pedagogisk-psykologisk tjeneste [PPT] på grunn av bekymring for matematisk utvikling. Mer kunnskap til pedagogiske ledere om matematisk utvikling og matematikkvansker vil kunne bidra til at flere barn fanges opp allerede i barnehagen slik at intervensjoner kan igangsettes. På den måten vil barna ha et bedre matematisk grunnlag ved skolestart.nob
dc.language.isonob
dc.subjecttidlig innsats
dc.subjectkartlegging
dc.subjectmatematikkvansker
dc.subjectMatematikk
dc.subjectbarnehage
dc.titleMatematikk i barnehagen - En surveyundersøkelse om pedagogiske lederes kunnskap om matematisk arbeid i barnehagennob
dc.typeMaster thesis
dc.date.updated2017-09-07T22:29:40Z
dc.creator.authorBjørseth, Silje
dc.identifier.urnURN:NBN:no-60758
dc.type.documentMasteroppgave
dc.identifier.fulltextFulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/58021/1/Masteroppgave_endeligversjon.pdf


Files in this item

Appears in the following Collection

Hide metadata