Høysensitive barn i barnehagen: En kvalitativ studie om hvordan barnehageansatte tilrettelegger for høysensitive barns behov

Abstract

Oppgavetittel: Høysensitive barn i barnehagen: en kvalitativ studie om hvordan barnehageansatte tilrettelegger for høysensitive barns behov Bakgrunn og formål: På grunnlag av studien til Aron og Aron (1997) ble begrepet ”Sensory Prosessing Sensitivity” også kalt ”høysensitivitet” på norsk, etablert. Ifølge Aron (2013) er hele 15-20 prosent av befolkningen høysensitive, og er dermed født med et nervesystem som er mer mottakelig for sanseinntrykk. Både lyd, lukt, smak, tanker og følelser, oppleves derfor mer intenst for denne gruppen. På bakgrunn av personlighetstrekket sitt omfang, har jeg dermed ansett problematikken som relevant sett i sammenheng med det pedagogiske arbeidet som utføres i barnehagen. I tillegg anser jeg barnehagen som en sentral arena, der barna tilbringer store deler av livet sitt. Ved å utvikle kunnskap om hvordan hverdagen kan organiseres på en fordelaktig måte, har målet vært å avdekke hensiktsmessige strategier som kan anvendes for å møte sensitive barns behov i barnehagen. Ved å intervjue fire barnehageansatte som har kunnskap og erfaring med høysensitive barn, har hensikten vært å skape ytterligere inspirasjon, kunnskap og forståelse om tematikken. Problemstilling: Med et mål om å belyse tiltak og organisering av barnehagehverdagen for høysensitive barn, har jeg valgt å belyse temaet ut i fra et voksenperspektiv. Barnehagens ansatte har derfor blitt betydningsfulle for det innsamlede datamaterialet og resultatene. Følgende problemstilling har blitt formulert: Hvordan tilrettelegger fire barnehageansatte for høysensitive barns behov i barnehagen? Metode: Studien har blitt gjennomført som en kvalitativ intervjuundersøkelse, hvor informantenes erfaringer og opplevelser av høysensitive barn i barnehagen, har blitt vektlagt. En hermeneutisk tilnærming har blitt anvendt for å forstå og beskrive informantenes erfaringer og opplevelser ytterligere. Jeg har intervjuet fire barnehageansatte, med erfaringer og kunnskap om tematikken. Studien har blitt utført ved hjelp av et semistrukturert intervju, som i etterkant har blitt transkribert fra lydopptak til skriftlig tekst. Datamaterialet har deretter blitt analysert ved hjelp av ”tematisk analyse”, hvor informantenes utsagn har blitt organisert og strukturert inn i meningsbærende kategorier. Datamaterialet har også blitt delvis styrende for valg av teori. Resultater og konklusjoner: Resultatene fra denne studien indikerer at tilrettelegging for sensitive barns behov i barnehagen, dreier seg om å finne strategier som gir barnet optimal grad av stimuli i hverdagen. Det anses som fordelaktig å dele opp gruppen, legge til rette for pauser, anvende tavler som illustrerer dagsplanen, samt hjelpe barnet til å fortolke omgivelsene. På denne måten unngår man at barnet bruker for mye energi på å vurdere, tolke og forsøke å skape oversikt over de mange inntrykkene i barnehagehverdagen. For å redusere og skjerme barnet fra overveldende inntrykk, ble også rommets innredning trukket frem som betydningsfullt. Enkel møblering og organiserte leker i kasser, kan bidra til at barnet opplever oversikt og trygghet i hverdagen. Samtidig bør de ansatte være tydelig i sine beskjeder og signaler, slik at man unngår at barnet overtolker eller mistolker de ulike signalene som blir sendt ut. Selv om mange av momentene innenfor tilrettelegging, peker mot betydningen av skjerming fra stimuli, kommer det også frem at man ikke skal ”overbeskytte” sensitive barn. I likhet med andre har de et behov for å utvikle seg gjennom eksponering og utfordringer. Dette må derimot skje på grunnlag av barnets forutsetninger, slik at de opplever mestring. En balanse mellom pauser, skjerming og eksponering av stimuli, anses i denne sammenheng som fordelaktig. Samarbeid med foreldre kan også synes å bidra positivt, da de ansatte kan få verdifulle innspill om hvordan hverdagen kan tilrettelegges på en hensiktsmessig måte. I tillegg ble samarbeidet med fagpersoner tillagt vekt, da det kan bidra til ytterligere kunnskap fra flere felt som kan belyse høysensitivitet. I tilfeller der sensitive barn opplever betydelige vansker, kan det vurderes om det er nødvendig med spesialpedagogiske tiltak. De ulike tiltakene som blir belyst gjennom studien, kan anses som fordelaktig for mange barn. Likevel kan de betraktes som særlig betydningsfulle for høysensitive barn, da forskning og teori tilsier at de responderer sterkere på miljømessige faktorer (Ellis og Boyce, 2008).