| dc.description.abstract | Traumatiske hendelser kan gi alvorlige etterfølger for de eksponerte og øke risikoen for å utvikle psykiske lidelser seinere i livet. Barn og unge er særlig sårbare for denne typen påkjenning, da de er i en utviklingsfase, hvor verken hjernen eller nervesystemet er ferdig utviklet. Kvaliteten av støtten som gis i etterkant av traumatiske hendelser kan ha stor betydning for hvorvidt barn og unge utvikler vansker over tid. Formålet med denne oppgaven har vært å oppsummere forskning på hvordan traumer hos barn og unge påvirker deres psykologiske fungering over tid. Studien er en litteraturstudie av langtidsreaksjoner hos barn og unge i etterkant av potensielt traumatiserende hendelser. Det er ønskelig at denne kunnskapen skal kunne brukes til bedre forståelse av og tilrettelegging for traumatiserte elver. Problemstillingen i denne studien er et todelt spørsmål. Oppgaven ønsker både å finne svar på hvilke konsekvenser som er tilstede over lengre tid, samt hvordan skolen kan møte disse i elevene i form av tiltak. Oppgavens problemstilling er som følger: Hvilke langvarige konsekvenser har potensielt traumatiserende hendelser for barn og unge, og hvordan kan skolen imøtekomme disse elevenes behov? Litteratur og teori som er brukt i denne oppgaven er hentet fra traumepsykologi og pedagogikk. Oppgaveteksten forsøker å bygge bro mellom de ulike fagområdene, samt å knytte disse opp mot opplæringssituasjonen. Metoden som er brukt for å gjennomføre innsamling av datamateriale er litteratursøk. Datamaterialet baserer seg på 16 internasjonale forskningsartikler, som er innhentet ved bruk av systematiske litteratursøk i databasene Oria, Pubmed og PsycINFO. De utvalgte artiklene har blitt lest og analysert. Analysen i gjort i form av å trekke fram resultater og funn i studiene, som har vært nyttige for å svare på oppgavens problemstilling. Hovedfunn i litteraturstudien er at flere av de barna og ungdommene som deltok i de analyserte studiene, ga uttrykk for psykologiske vansker og symptomer i lengre tid etter hendelsene. Dette tyder på at barn og unge kan ha behov for tilrettelegging og tiltak i skolen, også i lengre tid etter traumatiske hendelser. Denne litteraturstudien konkluderer med at det er behov for traumeinformerte ansatte i skolen, som er rustet til å møte elevene med forståelse og en støttende holdning. Lærere og pedagoger bør ha kompetanse og kunnskap om hvilke reaksjoner elevene kan ha i etterkant av traumer. De bør vite hvilke prinsipper som er gjeldende for tiltak og tilrettelegging, og hvordan de kan hjelpe eleven til å dempe angst og uro. En traumeinformert skole kan skape en positiv læringssituasjon, også for traumatiserte elever. Nøkkelord: Trauma, school, post-traumatic stress, traumatic stress, children, longitudinal study | nob |