Læreboka - hvordan henvender den seg til leserne?

Abstract

Denne oppgaven tar for seg to læreverk på studiespesialiserende, begge på Vg1-nivå. Formålet er å se på hvordan litteraturkapitlene i bøkene behandles gjennom følgende problemstilling: «Hvilke litteraturdidaktiske syn preger to læreverk på studiespesialiserende Vg1?». Ved hjelp av tidligere forskning innenfor lærebøker og litteraturdidaktikk har jeg utarbeidet tre analysekategorier for å undersøke hvilke litteraturdidaktiske syn som kommer fram i de to kapitlene. Problemstillingen belyses gjennom analyser av ett kapittel i hver lærebok, hvor både tekstens innhold og oppgavene som medfølger blir analysert. Jeg foretar også en komparativ analyse mellom de to verkene. Her ser jeg på hva som skiller dem fra hverandre, og på om noen litteraturdidaktiske syn er mer fremtredende i den ene læreboka enn den andre. Problemstillingen besvares ved hjelp av en tekstanalyse, hvor jeg har brukt både kvalitativ og kvantitativ metode. Dataene mine bygges på lærebøkene Panorama og Grip Teksten. I analysen viser jeg til at formålet med begge lærebøkene stort sett er å gi elevene kunnskap om litteratur, fremfor å vise til litteratur som dannelse eller en subjektiv lesing av litteraturen. Lærebøkene inneholder et språk som oppmuntrer leserne til å lære mer om noe, fremfor å bruke egne erfaringer i tilegnelsen av ny faktakunnskap. Ny kunnskap forklares gjennom annen kunnskap. Her skal leseren forstå hva nye begreper og fenomener er gjennom å få vite hvordan begrepet blir definert i ordboka. Det er altså et lite fokus på leserens egen bakgrunnskunnskap og tidligere erfaringer. Dannelse er også et tema i denne oppgaven, hvor jeg har sett nærmere på hvordan litteraturen blir forklart gjennom perspektiver som oppleves som dannende.