| dc.description.abstract | Helklassesamtalen er en utbredt undervisningsmetode og forekommer i de aller fleste klasserom i en eller annen form. Denne masteravhandlingen fokuserer på dialogisk undervisning og undersøker hvordan fem lærere samtaler med elevene sine i helklassesamtaler på 8.trinn. Målet med masteravhandlingen er å svare på problemstillingen: Har lærere i et utvalg klasser en dialogisk tilnærming til helklassesamtalene sine, og hvordan kommer dette til uttrykk? For å svare på problemstillingen har jeg fokusert på fire områder som jeg mener er med på å danne et bilde av om helklassesamtalen kan sies å være dialogisk eller ikke. Disse er hvilke spørsmål læreren stiller til elevene, hvilke responser læreren gir på elevsvar, hvordan fordelingen av taletid er mellom læreren og elevene, og til slutt om det er tilstedeværelse av samtalemønstrene IRE eller IRF i samtalene. Datamaterialet for studien er hentet fra videodata fra LISA-prosjektet (Linking Instruction and Student Achievement) ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning. LISA-prosjektet har samlet inn videoopptak fra over 50 skoler, og fem av disse skolene utgjorde mitt utvalg. Metoden jeg har benyttet meg av er videoobservasjon, og etter at jeg hadde sett på opptakene, transkriberte jeg helklassesamtalene. På bakgrunn av kvalitativ analyse av observasjonstranskripsjonene, er et av hovedfunnene at de spørsmåls- og responstypene som er mest dialogiske var de det forekom minst av i de fem helklassesamtalene. Videre viste funnene at fordelingen av taletiden mellom læreren og alle elevene totalt, var bedre i utvalget enn tidligere forskning har vist, men hver enkelt elev hadde likevel lite taletid sammenlignet med læreren. Til slutt hadde samtlige samtaler både innslag av IRE og IRF, men fordi det ble stilt flest spørsmål og gitt flest responser som ikke anses å være dialogiske, konkluderte jeg med at samtalene generelt hadde et sterkere preg av IRE enn IRF. Likevel var det forskjeller blant helklassesamtalene, og én av lærerne, lærer A, gjennomførte en helklassesamtale hvor den dialogiske undervisningsformen dominerte. De fire andre lærerne hadde også dialogiske aspekter ved undervisningen sin, men mens lærer A hadde en gjennomgående dialogisk tilnærming til helklassesamtalen sin, hadde de andre lærerne kun tidvis enkelte elementer som samsvarte med teorien om dialogisk undervisning. | nob |