| dc.description.abstract | Formålet med denne studien har vært å utforske hvordan elever og lærere samtaler om litteratur, og hvordan man kan implementere det digitale verktøyet Samtavla som støtte i disse samtalene. Med et litteratur- og læringsteoretisk argument skal det å tilrettelegge for samtaler rundt litteratur styrke og utfordre elevenes tekstkompetanse og leseropplevelser. Ved å tenke sammen i klasserommet kan vi fostre kritisk tenkning og samarbeidsferdigheter blant elevene. Her er det viktig at læreren inntar en veiledende og støttende rolle. Det er også viktig at elevene lærer hvordan vi samtaler om litteratur, og hva det vil si å utforske tekst. Forskning viser til tre typiske samtaleformer, der spesielt en utforskende samtaleform er viktig for læring, og at elever må bli bevisst hva dette innebærer. Den litterære samtalen har potensial til å kunne knytte elevenes opplevelser opp mot det konkrete i teksten, slik at vi både arbeider erfaringsbasert og analytisk med litteratur, som er ønskelig for utvikling av den litterære kompetansen. Problemstillingen for studien har vært følgende: Hvordan kan norsklæreren legge til rette for en litterær samtalekultur der elevene får rom til å utforske tekst på flere måter? For å undersøke dette kvalitativt har jeg gjennomført en casestudie i en norskklasse på VG2. Denne har inneholdt et etnografisk arbeid, videoobservasjon og Samtavla-logger. Loggene er en oversikt over elevbidrag som er skrevet inn i Samtavla. Gjennom en interaksjonsanalyse har jeg funnet at læreren lykkes i å skape bevegelser mellom erfaringsbaserte og analytiske tilnærminger til litteratur, som også åpner for ulike måter å utforske tekster på. Disse bevegelsene gjøre hun i det didaktiske designet av timen, tekstvalg og oppgaveformuleringer. Samtalekulturen i klasserommet er preget av både kumulative og utforskende samtaleformer, der særlig de utforskende samtalene er mer preget av at elevene stiller seg undrende til tekstene, og utvikler tolkninger av dem. Vi ser at elevene føler seg forpliktet til å skrive bidrag i Samtavla, og dette skaper et driv i diskusjonen. Det er også tydelig at læreren aktivt bruker Samtavla-bidragene for å fokusere og forme den litterære samtalen, blant annet for å sikre faglig fremdrift. Studien viser også at det kan være et poeng å innføre grunnregler for utforskende samtale, men også å bevisstgjøre elevene hvordan det bør snakkes om litteratur. Dette fordi at elevene bør vite hva det vil si å tenke og samarbeide sammen med andre, men også hva slags språk som hører hjemme i den litterære samtalen som en sekundær diskurs. | nob |