| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven er en kvalitativ undersøkelse av fylkesmennene (FM) sitt arbeid med klager på standpunktkarakterer i fag i grunnskolen. Formålet med oppgaven er å gjøre rede for FMs arbeid med klager på standpunktkarakterer, og analysere hvordan klagearbeidet organiseres gjennom bruk av styringsverktøy og reguleringsformer. Avslutningsvis drøfter jeg hvorvidt klagebehandlingen bidrar til å realisere intensjoner om å sikre et rettferdig vurderingssystem. Undersøkelsen er en casestudie der jeg har intervjuet totalt seks informanter hos tre ulike FM som arbeider med klagesaker. Intervjudata er denne oppgavens primære datagrunnlag. I tillegg har jeg analysert et utvalg dokumenter som er relevante for klagearbeidet. For å belyse og drøfte oppgavens problemstilling har jeg benyttet forskningslitteratur fra forfattere som diskuterer nye reguleringsformer og styringsverktøy i utdanningsfeltet (Lundgren, 1990; Hopmann, 2008; Langfeldt, 2008; Møller, 2009; Simons, 2014; Sivesind, Skedsmo og Hall, 2016). Jeg har vektlagt to reguleringsmodeller fra Maroy (2009a, 2009b) for å analysere reguleringsformer i klagearbeidet: den byråkratisk-profesjonelle modellen og postbyråkratiske evaluerende- stat modellen. Et hovedfunn i undersøkelsen er at det er en utfordring å sikre elevenes rettssikkerhet og en rettferdig vurderingspraksis selv om vi har et klagesystem. FM har ingen myndighet som klageinstans til å etterfølge en klagesak dersom for eksempel skolen fatter et nytt vedtak som er i strid med forskriften. Videre blir klagebehandlingen sjeldent tidsnok ferdig før elevenes opptak til videregående skole. Mine funn peker på at faglærers begrunnelse er et avgjørende dokument i klagebehandlingen, og at dette ofte er mangelfullt i lys av krav i forskriften. Det er en utfordring for FM å formidle til skolen hvordan de kan dokumentere sin praksis på en måte som tydeliggjør ovenfor klageinstansen at forskriften er blitt fulgt. FM orienterer skoleeier om alvorlige tilfeller av svikt i skolens praksis, slik at skoleeier kan følge opp skolen videre. Det er noe begrenset hva FM som klageinstans kan gjøre av oppfølgingsarbeid i enkeltsaker, men FM har for eksempel muligheter til å føre tilsyn som har med vurdering å gjøre. I oppgavens analyse og drøfting går det frem at FMs klagearbeid kjennetegnes av en hybrid form for regulering, i tråd med Maroys (2009a; 2009b) begrep om hybridisering. Både byråkratisk-profesjonelle og postbyråkratiske elementer gjør seg gjeldende i klagearbeidet. FMs arbeid skjer innenfor rammen av lover og regelverk (byråkratisk-profesjonelt element), samtidig som regelverket må fortolkes i lys av profesjonell praksis for å kunne håndheves. FM utvikler vurderingskriterier (standarder) ved prosesser både internt og i samspill med andre aktører (postbyråkratisk element). Interne og regionale samarbeid er sentralt for å utvikle vurderingskriterier som skal sikre en mest mulig lik saksbehandling. FMs vurderingskriterier for klagesakene er relativt like på tvers av de regionene hvor undersøkelsen er gjennomført, men underveisvurderingen tillegges en til dels ulik betydning, som bærer preg av profesjonelle overveielser. De tre FM i undersøkelsen har utarbeidet egne veiledningshefter som en hjelp til skolen. Heftene kan forstås som en «guiding» til skolen (byråkratisk-profesjonelt element), men dette skjer innenfor en evaluerende kontekst der også forventningsstyring er av betydning (postbyråkratisk element). Nyere former for styring og regulering kommer også til uttrykk ved ansvarliggjøring: Skolen stilles til ansvar for sin praksis, og alle FM understreker rektor/skoleleder sitt ansvar. Videre er evalueringer og tilbakemeldinger mellom aktører sentralt i klagearbeidet, og FM forventer at skolen skal lære og forbedre sin praksis (Hopmann, 2008; Langfeldt, 2008; Møller, 2009; Simons, 2014). Den hybride formen for regulering som fremtrer i klagearbeidet har betydning for FMs virksomhet og hvordan FM forholder seg til andre aktører. Reguleringsformen har implikasjoner blant annet ved at FM opererer som en utviklingsaktør i utdanningssystemet i forkant av, under og etter klagearbeidet. | nob |