Fremtidspessimisme og læring om miljøproblemer. En studie av norske elever sine forventninger og kjennskap til fremtidens miljøutfordringer og deres interesse for naturfag - Med grunnlag i PISA 2015

Abstract

PISA 2006 viste en internasjonal, pessimistisk fremtidsforventning til miljøproblemer og en negativ sammenheng mellom miljøoptimisme og prestasjon. Det samme gjaldt selvrapportert kjennskap og optimisme for miljøspørsmål. Denne undersøkelsen viser det samme for PISA 2015. Resultatene kan tyde på et behov for å vurdere hvorvidt fagstoff som møter eleven er for lite løsningsorientert og pessimistisk og om man bør ta mer hensyn til elevenes følelsesmessige reaksjoner i møte med miljøutfordringer. Følgende problemstilling ble belyst: Hva er sammenhengene mellom norske elever sine fremtidsforventninger og kjennskap til miljøutfordringer og deres interesse for naturfag? - Evidens fra PISA 2015. Elevspørreskjemaet gjør det mulig å kvantitativt undersøke holdningene til de 5391 norske tiendeklasse- elevene som deltok i PISA 2015 undersøkelsen. Ettersom pessimisme forbindes med følelser av maktesløshet (Bandura, 1996), problematiseres det i denne oppgaven hvorvidt fremtidspessimisme for miljøproblemer ikke bare kan hindre miljøvennlige handlinger, men om det også kan hindre elever i å bli interessert å lære mer om miljø i naturfag. Betydningen av psykologiske mekanismer som kognitiv dissonans og bekreftelsesbias blir diskutert i et didaktisk lys og basert på data fra PISA 2015. I oppgaven blir de aller mest optimistiske og pessimistiske elevene studert, samt studere sammenhengen mellom kjennskap og optimisme for individuelle spørsmål, som ikke var signifikant for tre av syv spørsmål. Elever blir også spurt om forventninger til spørsmål de ikke kjenner til, slik at det ble mulig å studere deres forventninger uavhengig av kunnskap. Fremtidsoptimisme for miljø var for de norske elevene positivt korrelert med interesse for bred vitenskap, men det kan igjen skyldes at flere gutter er mer interesserte og samtidig mer optimistiske til miljøutfordringer. Guttene oppgir også høyere kjennskap til miljø, men hverken reell kjennskap til eller interesse for miljøspørsmål måles spesifikt i PISA 2015. Det er for mange feilkilder til å avgjøre om elevenes kjennskaper og interesse for miljø påvirkes av deres fremtidsforventninger, men det oppmuntres til bevissthet om at undervisning om miljøproblemer er mer enn en kognitiv sak og at det trengs videre forskning på hvordan man kan bidra til å skape fremtidsvisjoner hvor en bærekraftig utvikling er mulig å oppnå og verdt å jobbe mot.

The data from PISA 2015 shows that as in 2006, a minority of students are optimistic towards the development of environental issues. There is a correlation between good performance and expressing more knowledge of the issue, and pessimism. This leads to the question of whether or not this is a good learning outcome, when studies in psychology show that pessimism can lead to emotions of hopelessness, despair and guilt. Emotions that can trigger cognitive dissonance. This paper discusses the potential consequences of pessimism for the global future and some measures in which this can be counter acted in the classroom. Examples of this is considering the students emotions and awareness of psychological defence mechanisms such as cognitive dissonance and confirmation bias. It can be more fruitful to shift the learning focus from a negative consequence angle, to shaping an image of a sustainable future which is realizable and not an utopia. This paper underlines the need to show students the potentials for future innovations and stimulate their creativity, and not induce feelings of guilt and despair. At least not if one is to creat enviromental empowered citizens.