”Det handler om hvordan man gjør det” En kvalitativ studie av kreativ utvikling og læring i en sosial og kulturell kontekst

Abstract

Denne oppgaven gir et innblikk i biografien til tre kreative profesjonelle: en fotograf, en designer og en musiker. Et fellestrekk er at de har etablert seg blant de dyktigste i sin yrkeskategori. Med det som utgangspunkt har denne undersøkelsen hatt som mål å avklare hvordan den enkeltes selvfortelling kan bidra til en forståelse av hvordan kreative egenskaper utvikles og læres. Kreativitet er slik sett oppgavens overordnede tema. Kreativitet har siden 1950- tallet blitt viet stadig mer oppmerksomhet og psykologien har bidratt til å gi et godt kunnskapsgrunnlag i sine undersøkelser av kreative individer. Allikevel er kan det sies å være mye som står uavklart når det gjelder forståelsen av kreativitet i relasjon til sosiale og kulturelle strukturer (Sawyer, 2012). Med kreativitetsbegrepet beskrives ofte egenskaper med individuell og samfunnsmessig verdi (Moran, 2010). Samtidig har jeg vært av den oppfatning av at det har vært gjort få forsøk på å avklare kreativitet ut i fra de dynamiske relasjonene som utspiller seg mellom individet og de sosiale strukturene. Oppgavens problemstilling er derfor å undersøke hvordan den enkeltes kreativitet utvikles som følge av samspill mellom individuelle forutsetninger og systemiske betingelser, og hvordan dette i sum bidrar til å forme individuelle læringsbiografier. Oppgaven benytter kvalitative intervjuer som metode for å kunne belyse forhold i informantenes liv som kan ha bidratt til deres kreative utvikling og læring. I analysen av intervjuene så har jeg benyttet tematisk analyse som metode. Epistemologisk så kan oppgavens posisjon karakteriseres som kontekstuell ved at den vektlegger den enkeltes livshistorie som sammensatt av en rekke dynamiske forhold der fortolkningene nødvendigvis også tar sosiale, kulturelle og historiske betingelser med i fortolkningsprosessen (King og Horrocks, 2010). Med en kontekstorientert posisjon som utgangspunkt har oppgavens intensjon vært å undersøke hvordan informantenes kreative læringsbiografi har blitt formet som et resultat av erfaringer i oppveksten og hvordan disse har ledet mot interesser av betydning for senere kreative virksomheter. I den sammenheng har sosialisering og kulturalisering vært viktige begreper i undersøkelsen, i tillegg til å avklare medienes rolle i relasjon til disse. Det har også ført til at oppgaven har hatt en bred samfunnsfaglig tilnærming utover det grunnlaget som er gitt med den psykologiske kreativitetsforskningen. I analysen av intervjuene med informantene avdekkes en rekke forhold som kan ha hatt betydning for deres kreative læringsbiografi. I løpet deres barndom er det flere faktorer som kan ha påvirket deres utviklingsforløp, men det er først da de når ungdomsalderen at de etablerer de interessene som skal være med på å definere deres kreative karrierer. Uformell selvregulert læring og deltagelse i sosiale felleskap forklarer i større grad hvordan de har utviklet sine kunnskaper og ferdigheter enn deres formelle utdanningsløp. To begreper kan sies å fange essensen av interaksjonsprosessene mellom den enkelte informant og kulturene de inngår i. Medialisering beskriver medienes transformative evne både for individer og samfunnsstrukturer (Hjarvard, 2013). Willis (2015) begrep ”symbolsk kreativitet” beskriver kultur som en form for intermediær kommunikasjon der fortolkning og handling kan forklares som et resultat av en prosess og råmateriale for en annen (Willis, 2015). For å bedre kunne forstå informantenes individuelle læringsbiografi har jeg analysert deres selvberetninger med grunnlag i sosiokulturelle læringsteorier. De kan sies å ha vært nyttige for å synliggjøre hvordan deres læring har vært betinget av sosial mediering og kulturell appropriasjon (Moran, 2010). Det kommer også tydelig fram at informantene har utviklet det som kan kalles for kreative disposisjoner. De orienterer seg i sine sosiale og kulturelle landskap for å lære og inspireres. Som lærende individer utvikler de kontinuerlig sitt eget repertoar. Både læring og kreativitet kan sies å være integrert i deres identitet.

This paper provides an insight into the biography of three creative professionals: a photographer, a designer and a musician. A common feature is that they have established themselves among the most capable in their professional category. With that as a starting point, this study has been aimed to clarify how the individual's self-narrative can contribute to an understanding of how creative abilities is being developed and learned. Creativity is thus the overarching theme. Creativity as a scientific subject has since the 1950s been receiving increasing attention and psychology has helped give a good understanding of the phenomenon in their studies of creative individuals. Yet it can be said to be much that is unclear in the understanding of creativity in relation to social and cultural structures (Sawyer, 2012). The concept of creativity is commonly seen as of both individual and societal value (Moran, 2010). Meanwhile, in my understanding, there have been few attempts to clarify the dynamic relationship between creativity of the individual and the social structures that surrounds it. The main objective of this thesis is to study how the individual's creativity is developed as a result of interaction between individual abilities and systemic conditions, and how this put together helps shape individual learning biographies. The thesis uses qualitative interviews as a method to reveal conditions in the informants' lives that may have contributed to their creative development and learning. In the analysis of the interviews I have used thematic analysis method. The epistemological position of this thesis can be characterized as contextual in that it emphasizes the individual's life history as composed of a series of dynamic circumstances where social, cultural and historical conditions also is considered during the interpretation process (King and Horrocks, 2010). With a contextual position as a starting point, the intention was to examine how informants' creative learning biography has been formed as a result of experiences during childhood and how these have contributed to the interests of significance for later creative productions. In this context, socialization and culturalization has been key concepts in the survey, in addition to clarifying the role of media in relation to these. It also meant that the task had a broad social science approach beyond the foundation that is given with the psychological creativity research. In the analysis of the interviews identified several factors that may have influenced the creative learning biography of the informants. During their childhood, there are some factors that may have influenced their development path, but it is only when they reach adolescence that they establish the interest to be involved in defining their creative careers. Informal self-regulated learning and participation in social community explains to a greater extent how they have developed their knowledge and skills than their formal educations. Two concepts can be said to capture the essence of the interaction processes between the individual informant and their surrounding cultures. Medialization describes the media's transformative capacity both for individuals and society structures (Hjarvard, 2013). Willis (2015) concept of "symbolic creativity" describes culture as a form of intermediate communication where interpretation and action can be explained as the result of a process and the raw material for another (Willis, 2015). To better understand the interviewees' individual learning biography, I have analysed their self-reports on the basis of socio-cultural learning theories. They can be said to have been useful to highlight how their learning has been conditioned by social media, and cultural appropriation (Moran, 2010). It also clear that the informants have developed what might be called “creative dispositions”. They orientate themselves in their social and cultural landscape to learn and to be inspired. As learning individuals, they continuously develop their own repertoire. Both learning and creativity can be said to be an integrated part of their individual identity.