| dc.description.abstract | Undersøkelsene 1971 var en fortsettelse av de arkeologiske registreringer og utgravninger som ble utført ved Aurlandsvassdraget 1966-67 og i Hallingdals-fjellene 1969. Av praktiske grunner valgte man å utføre undersøkelsene 1971 under ett med cand. mag. Torstein Sjøvold som leder. De øvrige deltakerne var stud. real. Håkon G. Rueslåtten, ved Aurlandsvassdraget også stud. Brynjulf Handgaard. De utgravninger og registreringer som ble utført i forbindelse med Aurlandsutbyggingen ble bekostet av Oslo Lysverker, de resterende av Foreningen til Hallingdalsvassdragets Regulering. I 1967 gravde man ut flertallet av de fortidsminner som ville bli berørt av Aurlandsutbyggingen, alle i området Vestredalen - Vierbotn. Boplassene ved nordre Vestredalstjern nådde man imidlertid ikke å grave denne sommeren, og av praktiske grunner ble de videre undersøkelser utsatt til det var bygd vei i området. Registreringene i 1966 omfattet bare et utvalg av de vann som vil bli berørt av reguleringen, da de fleste vann ligger svært høyt og i golde og ugjestmilde områder. Senere ble det imidlertid påvist spor etter steinalderbosetning ved Flågrunnsvotni i Lærdalsvassdraget noe lengre nord, og vi fant det derfor ønskelig å utvide registreringen noe. Valget falt på Øljuvatn, 1421 m.o.h., lengst øst i Aurlandsvassdraget, både fordi det ligger på overgangen mot de funnrike områdene i Førdalen og ved Djup, og fordi naturforholdene blir noe mer gjestmilde etter hvert som man kommer østover. Resultatet ble meget godt, idet det ble funnet 3 åpne boplasser og en gruppe på 3 hellere med funn av steinalderkarakter. Hellerne er de høyestliggende sikre boplasser med steinmateriale som kjennes i Norge idag. På vegen over fra Vestredalen til Øljuvatn skulle man også prøve å lokalisere Kongshelleren ovenfor Kongshellervatn. Under letingen etter helleren ble det gjort funn av steinalderkarakter nær Kongshellervatnets østende. Denne lokaliteten var ikke kommet med i registreringen i 1966. Undersøkelsene ved Holsvassdraget skulle supplere det arbeid som ble utført i 1969. Særlig viktig var det å få fullført registreringene av det rike boplassområdet på slettene N for Førdalsvatnet. Dessuten ble vannene Ø for Førdalsvatn registrert, samt Tvistvatnet som ligger mellom østre ende av Djupmagasinet og Rødungen og er det eneste uregulerte vannet i denne delen av vassdraget. Ved Førdalsvatnet ble det sommeren 1969 registrert 24 lokaliteter av steinalderskarakter. Det vanligste materialet på boplassene var en grønn, meget skifrig kvartsitt. En av oppgavene denne sommeren var derfor å finne kvartsittforekomsten som man hadde benyttet. I denne forbindelse må det rettes en takk til gjeteren i dalen, Ove Mo, Torpo. I løpet av sommerens undersøkelser ble det funnet kvartsittforekomster i fast fjell på tre steder med en mils avstand eller mer mellom forekomstene. Det er på ingen måte sikkert at noen av dem har vært utnyttet som råstoffkilde slik som kvartsittbruddet ved Kjøleskarvet nær store Øljusjøen i Lærdalsvassdraget. Det eneste som synes å være klart er at det er samme slags kvartsitt som man finner på boplassene i nærheten. Trolig representerer kvartsittforekomstene deler av et mer eller mindre sammenhengende kvartsittlag i fjellet og som kommer opp i dagen der terrengformasjonene og bergartstrukturen tillater det. Muligens kan de ha sammenheng med kvartsittforekomsten i Kjøleskarvet, men ha en annen struktur pga. lokale variasjoner i renhet og dannelsesforhold. Inntrykket man sitter igjen med er iallfall at steinaldermenneskene i stor grad har utnyttet bergarter i nærheten av boplassene, enten i form av blokker eller fast fjell, og i mindre grad fraktet med seg større steinmengder fra sted til sted. Under utgravningen benyttet man kartene Gradteig D 32 vest (Aurlandsdalen) og Gradteig D 32 aust (DJUP). Dessuten benyttet man Widerøes flybilder D 11-14 1867 over Førdalsvatn og Førdalen, Store og Lille Klevavatn samt Mjolgevatn, og F 7 1867 over Tvistvatnet. Senere ble alle lokaliteter ved Øljuvatn avmerket på Oslo Lysverkers magasinkart. Kartet pl. I viser alle steinalderlokaliteter som er registrert i området Aurlandsdalen - Mjolgevatn. I forbindelse med sommerens registreringer støtte man flere ganger på opplysninger om s.k. Lordehytter. I Reinton: Folk og Fortid i Hol, Oslo 1943, Bd. II, s. 194, står følgende om "Lorden" (lord Garvagh d.y.): "Han flutte hytta ved Vollevatnet til Holmen i Øljuvatnet, og bygde hytter i Fødalen, på Klevafjellet, Saupsengjo og i Folaskardet". | en_US |