Rekkevidden av steinsprang utenfor urfoten, og faktorer som påvirker dette En geomorfologisk faresonekartlegging i Lærdalen og Luster

Abstract

Steinsprang er en geofare definert ved enkeltblokker av stein som løsner fra bratte fjellsider og som beveger seg nedover fjellsiden enten ved å falle, sprette, rulle eller gli. Steinsprang tar ikke mange liv, men kan forårsake store økonomiske kostnader i form av skader på vei, jernbane og bygninger. Steinsprang kan også forårsake stengninger av vei og jernbane som videre fører til forsinkelser i transportsektoren. Oppgavens hovedmål er å redusere usikkerheten i kartlegging av steinsprangfare, i forhold til kravene i Direktoratet for Byggkvalitet sin tekniske forskrift (TEK 10). Dette er gjort ved å utføre feltarbeid i åtte områder i Luster og Lærdal, i Sogn og Fjordane. I felt ble blokkene som lå utenfor urfoten markert med håndholdt GPS. Morfologiske trekk som løsmasser utenfor urfoten, blokkstørrelse i ura, blokkform og blokkvolum på steinsprangene som lå utenfor urfoten ble registrert under feltarbeidet. Det er gjort lite forskning på hvordan blokkene fordeler seg utenfor urfoten og studier fra denne oppgaven vil være et bidrag til dette feltet. Simuleringsmodeller for steinsprang er et verktøy som brukes for å estimere utløp og faresoner. En del av denne oppgaven er å sammenligne simulerte utløp i modellen Rockyfor3D med feltobservasjoner. Observasjoner fra felt ble benyttet som grunnlag til Rockyfor3D simuleringer, estimering av returperioder og fordeling av steinsprang utenfor urfoten. Feltobservasjoner viser at det ikke er de største blokkene som når lengst utenfor urfoten. Blokkenes egenskap til å oppnå høy rotasjon og rulling som bevegelse, ser ut til å være en viktigere faktor enn stort blokkvolum. Det er i sonen 10-20 meter utenfor urfoten hvor det er størst forekomst av steinsprang. Basert på steinsprangenes posisjon utenfor urfoten er faresoner etter byggteknisk forskrift (TEK10) estimert. Det er estimert at faresone med en returperiode på 1000 år ligger mellom 70-90 % av det maksimale utløpet utenfor urfoten. Det er utviklet en modell som kan benyttes ved setting av faresone 1000. Det trengs et større datagrunnlag hvis denne modellen skal brukes som et verktøy i framtidige faresonekartlegginger. Simuleringer med Rockyfor3D overestimerer utløp med anbefalte inngangsparameterene som er basert på feltobservasjoner. Hvis en faresonevurdering kun er basert på modeller vil dette føre til konservative faresoner. Feltarbeid må derfor utføres ved en faresonekartlegging.