Abstract
Denne hovedoppgaven tar for seg empati og fascinasjon i litteraturen. Først presenteres naturalismens estetikk og didaktiske mål, for å kartlegge hvordan retningens postulater åpner for leserens medlidenhetsfølelse. Deretter presenteres teorier om empati i litteraturen. Antakelsen om de etisk gode gevinstene fiksjonslesning tilbyr, problematiseres ved hva som skjer når empati, men også andre følelser, oppstår i leseren. For hvis empatifølelsen oppstår når vi leser skjønnlitteratur, må en også anta at dens motstykke, apatifølelsen kan oppstå under lesning. Videre følger en analyse av Sivert-karakteren hvor det utforskes hvordan fremstillingene av han skaper fascinasjon og medlidenhet hos leseren. Leserens innblikk i hans komplekse personlighet kan bidra til en forståelse av hans livssituasjon og umoralske valg. Ved å benytte seg av det frie indirekte tankereferatet, skildrer Skram hans resonnementer og unnskyldninger i forbindelse med hans handlinger. Slik åpnes det for en forståelse og en potensiell identifikasjonsfølelse hos leseren, som er med på å skape en empatisk kontakt. Den potensielle empatifølelsen overfor Sivert problematiseres videre ved leserens følelser overfor Petra. Hun gjennomgår en personlighetsforandring gjennom verket, fra å være ydmyk og uskyldig, til å bli tverr og bitter. Denne forandringen åpner for en innstilling av leserens følelser overfor henne. For mens det kan oppleves som enkelt å føle velvilje overfor henne i starten, blir det etter hvert vanskelig å forstå hennes ekle og bitre oppførsel, overfor både Sivert og barna. Skrams Petra-skildringer kan legge grunnlaget for en apatifølelse overfor henne. Empatihypotesen diskuteres og illustreres gjennom Skrams skildringer av Sivert og Petra, og det konkluderes med at fiksjonslesning ikke alltid fremmer en positiv utvikling av leserens etiske sans. Til slutt drøftes Skrams medlidenhetsprosjekt i Hellemyrsfolket. Hun lykkes i å skape empatisk kontakt mellom Sivert og leseren, men i Petras tilfelle er de empatiske følelsene mer komplekse. Likevel lykkes hun i å skape medlidenhet overfor de sårbare og vanskeligstilte menneskene i samfunnet, ved å bruke Sivert som representant for disse. Hun har avdekket samfunnsmekanismene som lå bak hans valg og livsførsel, og har dermed åpnet for en forståelse for våre medmennesker.