| dc.description.abstract | Kunsten og kulturen er tradisjonelt kjent for sin egenverdi, ved at det gir mennesket glede kun ved å være en del av menneskets liv. Kulturen har samtidig bli verdsatt på bakgrunn av dens nytte som sosialt lim og som nasjonsbygger. Mot slutten av det tjuende århundret er kunst og kultur i større grad blitt vurdert fra et økonomisk perspektiv. Kultur og næring er i dag koblet sammen gjennom begrepet kulturell og kreativ næring, som i Norge betegner en næring bestående av elleve bransjer fra kultursektoren. Spillbransjen er en av disse. I 2015 gav Kulturdepartementet for første gang midler til Innovasjon Norge. Dette markerte begynnelsen på regjeringens satsning på kulturell og kreativ næring, hvor departementet bidro til å finansiere pilotprogrammet Spill ut i verden¬. Målet var å styrke den norske spillnæringens eksportevne gjennom tilføring av kapital og kompetanse. I statsbudsjettet for 2017 vil Kulturdepartementet bevilge 70 millioner kroner for å legge til rette for vekst og utvikling i kultursektoren og styrke kunstneres muligheter for økte egeninntekter. Dette innebærer 30 millioner kroner til Innovasjon Norge sin satsning på kulturell og kreativ næring. Ved å ta utgangspunkt i Spill ut i verden-programmet, forsøker denne oppgaven å synliggjøre det politiske arbeidet som ligger bak lanseringen av dette programmet. Ved bruk av dokumentanalyse studeres verdsettingspraksiser i en kjede av offentlige dokumenter som bygger på hverandre, og som er tematisk knyttet til satsningen på kulturell og kreativ næring. Studiet bidrar til forståelsen av hvilke ideer dette politiske prosjektet er bygd på, og hvilke praksiser som benyttes for å koble kulturen og økonomien sammen. Fra at kultur og næring ble ansett som separate sfærer, sees kulturen nå som en næring i vekst som det knyttes store forventninger til, kulturen er også koblet til distrikt- og byutvikling, og ikke minst sees kultur, gjennom begrepet kreativitet, som en viktig innsatsfaktor i øvrig næringsliv. En rekke forskjellige begreper er blitt brukt om forholdet mellom kultur og næring. Oppgaven viser at disse ofte representerer pragmatisk politisk arbeid for å koble disse sfærene sammen, gjennom argumenter for behovet for, og potensialet knyttet til, dette samspillet. Kultur- og næringslivet er blitt konvergert først gjennom begrepet kulturnæringer og videre gjennom kulturell og kreativ næring. Som et resultat av denne prosessen fikk Innovasjon Norge for første gang midler fra Kulturdepartementet, og slik ble Spill ut i verden-programmet muliggjort. | nob |