Vitenskapens rolle i Roald Amundsens planlagte ekspedisjon over Polhavet : 1907-1918

Abstract

I 1908 la Amundsen frem planene for en seriøs forskningsferd over Polhavet i Arktis. Året etter hevdet to ulike amerikanske ekspedisjoner å ha nådd Nordpolen, noe som svekket den kommersielle verdien av Amundsens foretak betraktelig. Han besluttet derfor i all hemmelighet å ta en såkalt avstikker til Sydpolen, med det formålet å finansiere ekspedisjonen over Polhavet med en rekord i syd. Etter en rekke forviklinger, inkludert utbruddet av Den første verdenskrigen, realiserte han omsider prosjektet med «Maud»- ekspedisjonen i 1918. Denne oppgaven undersøker planleggingen av og forberedelsene til Amundsens ekspedisjon over Polhavet, fra idéstadiet i 1907 til realiseringen i 1918. Formålet er å identifisere brudd og kontinuiteter gjennom perioden, med et særlig fokus på vitenskapens rolle. Det har blitt hevdet at Amundsen først og fremst beskjeftiget seg med vitenskapelig arbeid for å motta statsstøtte og fordi Fridtjof Nansen nærmest presset ham til det. Selv brydde han seg bare om rekordene. Andre har vært mindre bastante, men har likevel hevdet at Amundsen etter rekordbesøket på Sydpolen i økende grad neglisjerte vitenskapen til fordel for sensasjonene. Jeg finner at det var en rekke andre årsaker til at Amundsen inkluderte forskningsarbeid på sine skipsbaserte ekspedisjoner. Blant dem spiller faktisk finansieringen kun en liten rolle, og forholdet til Nansen og det øvrige vitenskapelige miljøet var først og fremst preget av samarbeid – ikke motsetninger. Personlig interesserte Amundsen seg i minkende grad for de vitenskapelige resultatene, men fastholdt likevel ved planene om en seriøs forskningsferd. Besøket på Sydpolen endret ikke ved dette. Om noe ble det vitenskapelige programmet mer omfattende og ambisiøst gjennom perioden, uten at Amundsen ser ut til å ha forsøkt å forhindre eller begrense denne utviklingen. Bruddet med vitenskapen kom først med de rene fly-ekspedisjonene på 1920-tallet.