| dc.description.abstract | Mennesker som lever i fattigdom, opplever stigmatisering og sosial ekskludering av den grunn at de er fattige. Denne studien undersøker hvordan fattige i Oslo opplever stigmatisering og sosial eksklusjon i sin hverdag. Stigmatisering oppleves personlig, sosialt og institusjonelt, mens sosial eksklusjon oppstår gjennom manglende økonomisk, sosial og menneskelig inkludering. Studien går også inn på ulike faktorer som demper og forsterker disse opplevelsene. Medier blir brukt som eksempel på en slik forsterkning, og settes i kontekst gjennom en mindre medieovervåkning. Studien er basert på en fenomenologisk tilnærming for å forstå stigmatisering og sosial ekskludering som sosiale fenomener ut fra individets perspektiv. Dataen er hentet gjennom kvalitative intervjuer med brukere av Frelsesarmeens slumstasjon i Oslo. Studien inkluderer åtte deltakere, hvor den ene halvparten er norske, og den andre halvparten har annen nasjonalitet. Den subjektive opplevelsen av stigmatisering og ekskludering ble fortalt ut fra deltakernes egen forståelse av opplevelsene, og ble hermeneutisk tolket i analysen. Alle de tre variantene for stigmatisering ble opplevd av forskningsdeltakerne. Hyppigst var institusjonelt stigmatisering tilknyttet det å være fattig og mottaker av sosialhjelp. Denne situasjonen påvirket i tillegg deres følelser av skam og maktesløshet, og svekket deres egen oppfatning av sosial identitet. Sosial eksklusjon ble knyttet til manglende deltakelse i ulike sosiale arenaer i samfunnet, slik som arbeidsliv, sosiale aktiviteter og forbruk, og relasjoner og nettverk. Gjennom ulike strategier ble opplevelsen av stigmatisering dempet, noe som kom til uttrykk ved å opptre normalt eller unngå det normale. | nob |