| dc.description.abstract | Terrorangrepet i regjeringskvartalet og på Utøya 22. juli 2011 avdekket at sentrale bygninger og institusjoner i Oslo ikke var godt nok beskyttet mot terror. Dette fikk tragiske følger i Regjeringskvartalet, der en bilbombe drepte åtte mennesker og resulterte i store materielle skader. Statsbygg har ferdigstilt forslaget til reguleringsplan for nytt regjeringskvartal, og planleggingsfasen går nå mot slutten I denne oppgaven undersøker jeg hvordan terrorangrepet og påfølgende krav om bedre sikkerhet har påvirket byplanleggingen i Oslo sentrum generelt, og planleggingen av det nye regjeringskvartalet spesielt. Oppgaven har en kvalitativ tilnærming, og baserer seg i stor grad på studier av offentlige rapporter og dokumenter. Det er også gjennomført supplerende intervju av fagfolk med kunnskap om byplanlegging i Oslo, utviklingen av det nye regjeringskvartalet, samt sikkerhet tilknyttet skjermingsverdig objekt og byrom. Min studie bygger på relevant litteratur fra byplanlegging, og relaterer teorien til Oslo som kasus. Et sentralt spørsmål i oppgaven er hvordan man kan tilrettelegge for en byutvikling som balanserer behovet for sikkerhet og trygghet, med ønsket om å opprettholde et åpent og tilgjengelig byrom. Oppgaven vektlegger tre sentrale dokumenter som legger føringer for utforming av sikkerhetstiltak i Oslo sentrum, og planlegging av nytt regjeringskvartal. I 2014 laget staten og Oslo kommune sammen «Prinsipplan for gatebruk og grunnsikring i Oslo sentrum», som er retningsgivende for sikringstiltak som berører gater og byrom i Oslo sentrum, for perioden 2014-2025. I 2016 kom Statsbygg med «Forslag til reguleringsplan for nytt regjeringskvartal», som i stor grad bygger på prinsipplanen, og legger overordnede føringer for det nye regjeringskvartalet. Begge reguleringsplanene har referanser til rapporten «Bylivsundersøkelse i Oslo sentrum 2012-2014» fra 2014, produsert av Gehl Architects for Levende Oslo. Levende Oslo er et offentlig-privat samarbeid om å utvikle Oslo sentrum. Rapporten fra Gehl Architects kartlegger hvordan innbyggere og turister bruker Oslo, og den kommer med forslag til strategier og tiltak for bedre trivsel og økt bruk av byen. I tillegg til dokumentanalyse har jeg til sammen intervjuet åtte personer. Representanter for staten: Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Statsbygg og Stortinget. Representanter for Oslo kommune: Plan- og bygningsetaten, Byutviklingskomiteen og Levende Oslo. Jeg har brukt intervjuene som en sekundærkilde for å supplere og bedre forstå intensjonene i de sentrale dokumentene. Etter 22. juli 2011 har sikring av viktige institusjoner i Oslo sentrum fått en sentral plass i planleggingen av Oslo sentrum. Hovedfokus er å sørge for avstand mellom skjermingsverdige objekt og kjøretøy. Studien viser at spesielt i utformingen av det nye regjeringskvartalet, er det krevende å balansere dette med målet om et åpent og tilgjengelig byrom. Det fremkommer at byutvikling er kompleks i seg selv, og at fokus på sikkerhetstiltak i tillegg gjør arbeidet enda mer omfattende. Denne tilleggsfaktoren medfører også ekstra ressurser i form av tidsbruk og kostnader i byggeprosjekt. Studien viser at tross samarbeid har ikke alltid staten og Oslo kommune sammenfallende interesser. I Oslo sentrum ligger flere sentrale bygninger som staten har eierskap til og beskytter etter sin standard. Kommunen kan være uenig i det visuelle og funksjonelle resultatet, men må akseptere det. Terrortrusselen påvirker i så henseende den helhetlige tenkningen rundt byplanleggingen. | nob |