Miljøengasjement blant norske partimedlemmer. En kvantitativ studie av norske partimedlemmers holdninger til naturvern, miljø og klima i perioden 1991-2016

Abstract

Denne masteroppgaven handler om norske partimedlemmers holdninger til naturvern, miljø og klima i perioden 1990-2016. Utgangspunktet er et ønske om både å kartlegge medlemmenes holdninger til disse spørsmålene, og å se på hva som kan forklare at de har ulike holdninger. Kartleggingen er interessant fordi spørsmål om miljø har vært en stor del av den politiske debatten i denne perioden. Å se på hva som kan forklare forskjeller i holdning til miljø er relevant fordi litteraturen om miljø enten har studert miljø og klima i et partiperspektiv eller i et individuelt perspektiv. Ettersom partimedlemmer er individer med en spesiell tilknytning til et parti, kan det tenkes at både individspesifikke og partispesifikke forklaringer har betydning for hva medlemmene mener om miljøspørsmål. Problemstillingene analyseres ved bruk av surveyundersøkelser av norske partimedlemmer gjennomført i 1991, 2000, 2009 og 2016 samt data om partienes programmer fra Manifestoprosjektet. I kartleggingen av partimedlemmenes holdninger og partienes programmer finner jeg at partimedlemmene ikke har blitt mer opptatt av spørsmål om naturvern, miljø og klima i perioden jeg studerer. Partiene omtaler heller ikke disse spørsmålene i større grad i sine partiprogrammer i 2009 enn de gjorde i 1989. Analysen viser imidlertid at norske partimedlemmer i stor grad er opptatt av spørsmål om miljø og gir et kjent bilde av partienes miljøprofiler hvor MDG, SV og Venstres medlemmer er aller mest opptatt av miljø, og Høyre og spesielt Fremskrittspartiets medlemmer er aller minst opptatt av disse spørsmålene. I et bredere perspektiv viser det at partiene fortsatt evner å mobilisere medlemmene, også i nyere spørsmål. I analysen av ulike forklaringer på forskjeller i holdninger er det de individuelle forklaringene som står sterkest. Mine resultater tyder på at holdninger til miljøspørsmål har et tydelig strukturelt feste, også blant partimedlemmene. Kvinner, høyt utdannede og ansatte i offentlig sektor er mer opptatt av å ta vare på miljøet enn menn, lavt utdannede og ansatte i privat sektor. Jeg finner imidlertid mindre støtte til at generasjonstilhørighet har betydning for hva partimedlemmene mener om miljøspørsmål. De partispesifikke forklaringene finner mindre støtte i mine analyser. Partitilhørighet har stor betydning for hva medlemmene mener om miljøspørsmål, men verken plassering i partiorganisasjonen eller medlemskapets varighet kan forklare hvorfor partimedlemmene har ulike holdninger.