Abstract
I denne oppgaven analyseres effekten av de «smarte» sanksjonene innført av EU og USA mot Russland i respons på Krim-annekteringen, og landets støtte til de omstridte områdene i Øst-Ukraina. Problemstillingen lyder som følger: «I hvilken grad er «smarte» sanksjoner innført av EU og USA mot Russland et effektivt virkemiddel mot Russlands Ukraina-politikk?» Bakgrunnen for problemstillingen er sanksjonenes paradoks som viser til hyppig bruk av dette virkemidlet, til tross for et generelt negativt syn på dets effektivitet. For å svare på dette spørsmålet utfører jeg en case-studie hvor jeg bruker Giumellis fire-stegssystem for å analysere de innførte sanksjonene mot Russland, deres design, begrensninger ved dette virkemidlet, samt tilgjengelige alternativer. Konklusjonen er at sanksjonene i liten grad har vært et effektivt virkemiddel mot Russlands Ukraina-politikk. Analysen av sanksjoneringen av en autoritær stormakt som Russland avdekker utfordringer ved bruk av sanksjoner som et lavkostnadsvirkemiddel. Dette tyder på at senderlandene må endre denne tankegangen og tilpasse seg dagens situasjon for å øke sanksjonenes sjanser for å ha en effekt.