Abstract
Bakgrunn: I Norge er tolketjenester viktig for å kunne gi gode tannhelsetjenester for folk som ikke behersker norsk. Som bakgrunn belyser oppgaven aspekter ved tolkefuksjoner som hva en tolk er og ulike måter å tolke på. Videre beskrives tolkeetikk og tolkutdanning og når det skal benyttes tolk. Målet var å undersøke hvordan tannleger bruker tolketjenester. Metode: Basert på en tilsvarende britisk undersøkelse ble det utviklet et spørreskjema om bruk av tolketjenester til tannleger. Femti tannleger som arbeider instruktørtannleger ved Det Odontologiske fakultet, Universitetet i Oslo del deltok i spørreundersøkelsen. Datainnsamling var anonym og på papir. Deskriptive data ble beregnet i SPSS. Resultat / konklusjon: To av tre tannleger opplyste at de manglet kunnskap om pasientenes rettigheter for krav om tolk. Mange visste heller ikke hvem som dekker utgiftene til tolken eller hvor de kan henvende seg for å bestille tolk. Til tross for at de aller fleste behandlet pasienter som ikke snakket samme språk som dem, hadde under halvparten benyttet profesjonell tolk. Mange tannleger pekte på tidsbruk som en av de viktigste årsakene til at de velger bort tolk. Dette er en kortsiktig tankegang, hvor man ikke har tatt i betraktning at manglende språkforståelse kan føre til misforståelser som i ettertid medfører til adskillig større ressursbruk enn den ekstra tiden det tar å ha en tolk tilgjengelig under de første konsultasjonene. Tolkebruk burde inngå i grunn- og etterutdanning av tannleger