| dc.description.abstract | Denne oppgaven handler om i hvilken grad og på hvilken måte kjønnsgapet blant høyrepopulistiske partiers velgere i Norge og Danmark har utviklet seg over tid, og hvordan disse partiene har endret sin programprofil over tid. Tradisjonelt sett har menn vært overrepresentert blant høyrepopulistiske partiers velgere, men i nyere tid har det skjedd en endring i dette kjønnsmønsteret i noen land. Teorigrunnlaget som denne oppgaven baserer seg på er tidligere forskning om kvinners stemmevaner og hvilke saker som kvinner er spesielt opptatt av når de skal velge parti. Man kan spesielt se tre bølger over tid i kvinners forhold til partier på høyresiden og høyrepopulistisk stemmegivning, hvor det er overgangen fra den andre til den tredje bølgen som er særlig interessant for denne oppgaven. Her kan man se at det er kvinners arbeidssituasjon, verdier, feministisk bevissthet og holdning til innvandring som har særlig betydning for høyrepopulistisk stemmegivning. For å spore endringer i høyrepopulistiske partier og deres kvinnelige velgere over tid, består denne oppgaven av en kvalitativ del hvor partiprogrammene til Dansk Folkeparti og Fremskrittspartiet blir analysert, og en kvantitativ del hvor surveydata om kvinnelige velgere blir analysert. Ut fra analysen av programmene kan man se at både Fremskrittspartiet og Dansk Folkeparti har endret sine programmer til å generelt bli mer kvinnevennlige i den forstand at de skriver mer om likestilling og saker som generelt opptar kvinner. De har endret programprofil når det gjelder privatisering, likestilling, innvandring og feministisk bevissthet, som kan regnes som de viktigste funnene i denne oppgaven. Når det gjelder endringen blant velgerne er det vanskelig å si noe sikkert ettersom det er store svinginger, men man kan generelt se at det er en generell økning i oppslutning om Dansk Folkeparti blant kvinner, uavhengig av alder, næring, holdning til innvandring og feministisk bevissthet, mens dette er mer variert hos de kvinnelige velgerne til FrP hvor oppslutningen om partiet har gått opp og ned hos ulike grupper. Oppslutningen om FrP blant yngre kvinner har gått betydelig ned og det er også en nedgang i oppslutning blant kvinner i privat sektor, samtidig som det er en økning i oppslutning blant kvinner som har en negativ holdning til innvandring og som ikke er feministisk bevisste. | nob |