| dc.description.abstract | Høyrepopulistiske partier er på fremmarsj i Europa, og i Norden har Sverigedemokratene, Dansk Folkeparti, Sannfinnene og Fremskrittspartiet fått økt oppslutning og makt. Sist gang radikale høyrepartier fikk makt ble demokratiet truet. Dagens høyrepopulistiske partier har imidlertid tatt avstand fra mellomkrigstidens fascistiske og nazistiske ideologier. Likevel blir det hevdet at slike partier undergraver grunnleggende demokratiske verdier som pluralisme, deling av makt, mangfold, politisk diskusjon og inkludering. I denne oppgaven forsøker jeg å undersøke om dette stemmer ved å analysere hva slags syn de nye høyrepopulistiske partiene har på det liberale representative demokratiet. Studien ser på Fremskrittspartiet, Sverigedemokratene, Dansk Folkeparti og Sannfinnene siden de tar del i et politisk system hvor det er bred konsensus rundt demokratiske og liberale verdier, og hvor befolkningen generelt har stor tillit til det politiske systemet. Gjennom en kvalitativ idéanalyse og en idealtype av liberalt representativt demokrati, finner jeg at disse partiene har syn som i stor grad er demokratiske. De nordiske høyrepopulistiske partiene ønsker en endring av demokratiet som gir mer makt til folket. Partiene garanterer mer innflytelse til folket og bringer misfornøyde velgere tilbake til demokratiet. Imidlertid ønsker de mindre makt til innvandrere og det politiske mindretallet. Partiene setter derfor enkelte demokratiske verdier på prøve, blant annet meningsmangfold, inkludering og pluralisme. Oppgavens datamateriale er en til to partiprogram fra hvert parti i en tidsperiode hvor partiene hadde stor eller størst oppslutning. | nob |