| dc.description.abstract | I en tid der sosiale medier er blitt en integrert del av hverdagslivet til så mange, spesielt unge, kan man stille spørsmålet om dette også er tilfellet for avvikende og kriminelle subkulturer. Denne oppgaven tar for seg hvordan ulovlig graffitimaling kan forstås som en kriminell subkultur, og hvordan en digitalisering av tradisjonelle subkulturelle praksiser former, påvirker og utvikler denne subkulturen fra et tett lokalt miljø, slik beskrevet i Cecilie Høigård sin bok Gategallerier (2007), til en globalt omspennende og løs subkultur. Denne oppgaven handler om hvordan, ved å benytte seg av sosiale medier som Instagram, det ulovlige graffitimiljøet utfolder seg som en virtuell subkultur og hvilken innvirkning dette har på subkulturen og de individuelle graffitimalerne. Den type graffiti som denne oppgaven tar for seg er det jeg har valgt å betegne som signaturgraffiti, som forstås som den type graffiti der man gjentagende ganger skriver en selvskapt identitet (signatur) på urbane overflater med den hensikt å oppnå et rykte blant likesinnede. Denne samlingen av likesinnede er det som blir omtalt som «graffitimiljøet». Oppgaven begrenser seg også til å bare omtale signaturgraffiti som er ulovlig oppført, og utelukker dermed lovlig graffiti og såkalt «gatekunst» eller «street art». Basert på intervjuer, feltobservasjoner og netnografisk metode vil oppgaven presentere hvordan ulovlig signaturgraffiti kan forstås som et uttrykk for en subkulturell stil der både produktet, selve graffitien, og handlingen å male ulovlig graffiti spiller en stor rolle, både for subkulturen som helhet og de individene som deltar i den. Oppgaven ser på hvordan denne subkulturelle stilen kan forstås som en form for motstand mot de dominerende kulturelle strømningene i samfunnet, og hvilken rolle fremveksten av digitale praksiser og interaksjon på virtuelle arenaer kan ha på de subkulturelle verdiene og normene. Oppgaven bygger på kriminologiske tradisjoner i subkulturteori, kulturell kriminologi, virtuell kriminologi og psykologiske og sosiologiske teorier om identitet og selvforståelse. Som en oppgave som bygger på en kulturell kriminologitradisjon forstås kriminalitetens mening som skapt av kulturelle dynamikker i samfunnet, og signaturgraffiti ses på som et uttrykk for en subkultur som står i motstand til de dominerende kulturelle strømningene i samfunnet. Handlingen å male ulovlig graffiti forstås som et uttrykk for en subkulturell stil som påvirker og påvirkes av de individuelle signaturgraffitimalerne i subkulturen. Sentralt står begrepet stil, edgework, motstand og identitet. I tillegg til å beskrive praksiser i den tradisjonelle fysiske signaturgraffitisubkulturen tar oppgaven for seg hvordan disse praksisene manifesterer seg på sosiale medier, og ser på hvilke innvirkninger digitaliseringen har på subkulturens hierarkiske oppbygning, dens krav til estetikk i graffitiproduktet, personlige relasjoner, konflikter og samhold. Oppgaven vil også ta for seg de personlige gevinstene som signaturgraffitimalere oppnår ved å drive med aktivitetene, slik som følelsen av spenning og hvordan man kan utnytte de subkulturelle ferdighetene til å gjøre legitime karrierer innenfor kunstverdenen og andre områder. Signaturgraffiti i dag er både en subkultur på nett, og en subkultur som benytter seg av internett til å digitalisere subkulturelle praksiser. I motsetning til andre subkulturer som bare kommuniserer og samhandler på nett slik som hackere (Thomas 2002), møtes graffitimalerne både i den fysiske verden og i den virtuelle verden. Graffitimalerne benytter seg av sosiale medier som Instagram til å forme og skape sin subkulturelle identitet, og på grunn av internetts muligheter for anonymisering er det mulig å fremstille visse deler av seg selv som samsvarer med subkulturens verdier mens man skjuler de egenskaper og deler av seg selv som subkulturen ser på som mindre attraktive. I samspillet mellom det virtuelle selvet og det fysiske selvet og i møte og kommunikasjon med andre graffitimalere blir graffitimalernes roller og identiteter blandet og de må leve opp til det idealbilde de har presentert av seg selv på nett. Oppgaven stiller spørsmålet om overgangen fra det tradisjonelle lokale graffitimiljøet til et globalt graffitimiljø kan føre til at praksiser fra andre land blir inkorporert av de norske graffitimalerne, og i så fall om dette kan føre til en «hardere» subkultur og påvirke de sosiale båndene mellom graffitimalere. Dette perspektivet kan bidra til å få en dypere forståelse av signaturgraffiti, og andre subkulturer, i 2017 og tiden fremover. | nob |