| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven handler om unge, internasjonale utvekslingselever i Norge og deres forhold til mat under oppholdet. Mat er tvetydig, i følge Elisabeth Fürst, den er både substans og symbol på samme tid. Mat kan derfor leses som et eget språk, et uttrykk for mening (Fürst, 1995:12). Denne oppgaven handler om mat, ikke maten per se, men den rollen den spilte psykologisk, sosialt og kulturelt under utvekslingsoppholdet i Norge. At mat er viktig for utvekslingselevene, gjennomsyrer oppgaven. Jeg viser hvordan mat kan være essensielt for å skape fellesskap, som også er prosjektet når et biologisk ikke-beslektet barn skal innlemmes i en norsk familie og behandles på lik linje med biologiske barn. Denne prosessen kaller Signe Howell "kinning" (Howell, 2003). For at dannelsen av matfellesskapet skal lykkes, er det noen ganger er viktig at maten som spises deles og at deltakerene i måltidet deler etikkette. Men oppgaven viser at mat ikke alltid trenger å deles for at et måltidsfellesskap skal oppstå. Mat som kropplig erfaring knyttet til identitet kommer også frem i utvekslingselevenes møte med norsk mat. Ikke bare skulle de venne seg til nye matvarer og matretter, de skulle også legge om måltidsrytmen og omfanget av måltidet. Spørsmålet om hva som regnes for et ordentlig måltid har vært viktig her. Matpakken var for mange en stor overgang, når de var vant til større og varme måltider som lunsjmåltid. Utvekslingselevene hadde forberedt seg på å savne familie og venner, men at savnet etter mat skulle bli så sterkt, kom overraskende på de fleste. Mat kan således også fremkalle lengsel og minner fra hjemlandet. Mat ble brukt som uttrykk for omsorg og kjærlighet mellom vertsforeldrene og utvekslingselevene. I mange tilfeller kan maten også illustrere de vennskapene som oppsto mellom utvekslingselevene og jevnaldrende skoleelever. Å bli invitert på en pizzakveld kunne være uttrykk for at utvekslingseleven var godtatt i venneflokken. Mange av utvekslingselevene brukte også mat innenfor et resiprositetsregime. De forsto hvordan spesielle retter, som thaimat eller franske kaker, kunne brukes til å "bytte" til seg vennskap. Neste forskningsspørsmål som jeg undersøker er hva utvekslings-elevenes erfaringer med mat kan fortelle oss det norske samfunn . Den særnorske matpakken var for mange av elevene et paradoks. Hvorfor skulle en rik nasjon spise så spartansk? Svaret kan ligge i historien, i protestantismen, i en karrig natur, i moralske normer for ytelse og nytelse, arbeid og nøysomhet. Hverdagsmiddagene bød heller ikke på ekstravaganse, men bestod ofte av enkle, nøkterne retter. Derimot kom julefeiringen med store og lange måltider, overflod, kjøtt i menger, kaker og søtsaker, som en stor kontrast til hverdagslivet. I oppgaven viser også at det i Norge er vanlig å samles rundt middagsbordet hver dag. Til tross for hva enkelte matforskere har fryktet, en oppløsning av måltidsfellesskapet og i ytterste konsekvens selve av familiefellesskapet, har denne oppgaven vist at det å spise middag sammen er regelen i norske vertsfamilier. | nob |