Døden som diskurs. En diskursanalyse av døden i norske avistekster

Abstract

I denne studien undersøker jeg hvordan mennesker i dagens samfunn forstår døden og det å være døende. Hverdagen møtes med en rekke selvfølgeligheter som vi ikke en gang tenker over, dette gjelder også våre møter med døende mennesker og døden. Slike selvfølgeligheter er medvirkende til at forståelsen av døden beveger seg i noen bestemte retninger. I denne oppgaven studerer jeg språkets rolle i å forme virkeligheten, og ser nærmere på hvordan meningsdannelsen omkring det å være døende og døden foregår. Studien tar utgangpunkt i et konstruktivistisk kunnskapsperspektiv, og det empiriske materialet er norske avistekster. Ved hjelp av diskursteori utviklet av Ernesto Laclau og Chantal Mouffe studerer jeg avistekstenes fremstillinger av døden, og fokuset er rettet mot hvordan språket er medvirkende når en akseptabel død fylles med mening. Studien viser hvordan forestillinger om den akseptable død spesielt er knyttet opp mot smerte, familiær- og helsefaglig tilknytning, aksept, trygghet, valgfrihet, ansvar og kunnskap. Jeg avdekker to fremtredende diskurser i det empiriske materialet, disse er aktiv dødshjelp og lindrende omsorg. Innenfor diskursene ses både forståelsesmåter som deles, og andre som står i skarpe motsetninger til hverandre. Studien viser også ulike roller som den døende, familien og helsepersonellet forventes å skulle fylle. Der lindrende omsorg fremstiller helsepersonellet og familien som spesielt deltakende og aktive, er det innenfor aktiv dødshjelp den døende selv som fremstilles som sentral. Jeg finner i store deler av avistekstene en felles forståelse av at døden både skal være fri for smerte, uten livsforlengende behandling og med en tilstedeværende familie for å anses som akseptabel. Det avdekkes også hvordan noen tekster viser andre forståelsesmåter, her er spesielt smerte og livsforlengende behandling fremtredende. Trygghet og aksept anses også som nødvendig for at den akseptable døden kan finne sted, dette ses særlig i tekster om lindrende omsorg. Når det gjelder valgfrihet, ansvar og kunnskap, viser jeg hvordan aktiv dødshjelpsdiskursen og den lindrende omsorgsdiskursen kjemper om sine forståelsesmåter og dermed fyller den akseptable død med ulikt meningsinnhold.

This study investigates how people in contemporary society understand death and dying. We meet our everyday lives with perceptions that we do not even think about, this also applies to our meetings with dying people and death. These perceptions contribute to how our understandings of death are moving in some particular directions. In this task, I focus on how the language shapes our reality, and I take a closer look on how our understandings of death and dying are constructed. The starting point in the study is the constructivist knowledge perspective, and I use Norwegian newspapers as empirical material. By using discourse theory developed by Ernesto Laclau and Chantal Mouffe, I study how the newspaper texts' represent death and dying. My focus in the analysis centers on the role of language and it`s constructions of an acceptable death. The study shows how pain, family and health relations, acceptance, safety, freedom of choice, responsibility and knowledge relates to the understandings of an acceptable death. I reveal two prominent discourses in the empirical material. These are the right-to-die movement and palliative care. Within the discourses, I see both shared understandings and others that are in contrast to one another. The study also shows that the dying, family and health professionals have different roles they are expected to fill. The family and the health professions is within the palliative care discourse presented as especially involved and active, while in the right-to-die discourse it is the dying him or herself, that is seen as active. I find in large parts of the newspaper texts a common understanding of an acceptable death as pain free, without life-prolonged treatment and with a present family. Some texts show other ways of understanding, here is especially pain and prolonged treatment prominent. Safety and acceptance is also seen as necessary for the acceptable death. This is especially within texts about palliative care. When it comes to the categories freedom of choice, responsibility and knowledge, it becomes clear how the palliative care and the right-to-die discourses front their different understandings of an acceptable death.