| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven tar for seg et potensielt klarspråklig formidlingspotensial, med utgangspunkt i teksten «Regler om beskyttelse (asyl)» på Utlendingsnemndas hjemmesider. Samtidig som oppgaven slynger seg rundt teksten fra UNE, har målet vært å undersøke de litt bredere premissene for informasjonstekst med juridisk innhold. Gjennom to fokusgrupper, med to ulike kompetanser, undersøker jeg hvordan faktiske lesere oppsøker informasjonstekst, hva som skal til for at de skal velge å lese ulike tekster, og hva de synes er utfordrende i den aktuelle teksten. Fokusgruppene fokuserer på deltakerenes resonnering rundt lesningen, men deltakerne gis også oppgaver underveis, for å stimulere til undersøkelser i teksten. Fokusgruppene oppgir å være kildekritiske, samtidig som de delvis er skeptiske til informasjon fra offentlige aktører, fordi de «regner med» at informasjonen er kjedelig eller vanskelig tilgjengelig. I møte med den aktuelle teksten oppgir de at et informasjonsoverskudd i begynnelsen gir dem motvilje mot å lese hele teksten, da vil de i utgangspunktet heller lete opp en annen og potensielt bedre tekst. Det samme er tilfellet når de ikke skjønner hva teksten handler om. Fokusgruppene åpner ikke de utdypende lenkene underveis i teksten, og baserer seg på teksten slik den framstår. Etter å ha lest teksten synes ikke deltakerne at den er så alt for vanskelig, men de har likevel problemer med å svare på enkelte oppgaver knyttet til teksten. Fokusgruppene blir supplert med en kontekstanalyse, som også trekker inn lignende informasjonstekster fra Sverige og Danmark, og en tekstanalyse av «Regler om beskyttelse (asyl)», som hovedsakelig tar for seg juridiske tekstnormer, forventet kompetansenivå, intertekstualitet og ulike leseveier. Denne undersøkelsen viser i stor grad at den juridiske leseren er prioritert i teksten, og at leseren uten juridisk kompetanse ikke gis en inngang til informasjonen. Avslutningsvis følger en drøfting av forskjeller på tekster lesereren mottar og tekster leseren oppsøker selv, og muligheter for ulik strukturering av informasjon i tekster som er spesifikke, rettede eller åpne. | nob |