Medisinske aldersvurderinger av unge enslige asylsøkere En litteraturstudie

Abstract

En enslig, mindreårig asylsøker er en asylsøker som kommer til landet uten følge av foreldre eller andre med foreldreansvar, og som oppgir å være under 18 år. Mange har ingen dokumentasjon som viser grunnleggende identitetselementer som navn, fødselsdato og nasjonalitet. I Norge er det Utlendingsdirektoratet (UDI) som avklarer søkernes identitet, herunder fastsetter alder. Dersom det ikke med rimelig sikkerhet er mulig å fastslå om søkeren er over eller under 18 år, jf. utlendingsloven § 88, tilbys en medisinsk aldersvurdering. For at barn skal sikres rettighetene de har krav på i det norske samfunnet, er det nødvendig å skille barn fra voksene. Medisinske aldersvurderinger har vært gjenstand for en stor debatt siden det ble etablert som praksis i 2003. En stor del av denne debatten dreier seg om metodenes validitet og det finnes ingen nasjonal eller internasjonal gullstandard eller retningslinjer for hvordan medisinske aldersvurderinger bør gjennomføres og fortolkes. Slik medisinske aldersundersøkelser er gjennomført i Norge, kan de deles opp i fem delundersøkelser. I denne oppgaven vil jeg undersøke hvorvidt det finnes et vitenskapelig kunnskapsgrunnlag for de medisinske aldersundersøkelsene som skiller barn fra voksne. Dernest ønsker jeg å finne ut om det vitenskapelige kunnskapsgrunnlaget er tilstrekkelig for å etablere nasjonale retningslinjer for medisinske aldersundersøkelser, dersom det legges til grunn at dette skal gjennomføres med samme krav til kvalitet som ved etablering av andre medisinskfaglige retningslinjer. Jeg har søkt etter litteratur om samsvar med kronologisk alder basert på følgende fem delundersøkelser: 1) klinisk undersøkelse av tenner, 2) røntgenologisk undersøkelse av tenner, 3) sammenstilling av klinisk og røntgenologisk undersøkelse av tenner, 4) Greulich og Pyle (GP)-skjelettalder vurdert ved røntgenundersøkelse av hånd og 5) sammenstilling av tannalder og GP-skjelettalder. For tre av delundersøkelsene har jeg gjort systematisk litteratursøk og for to av delundersøkelsene viser jeg til nylig publiserte kunnskapsoppsummeringer fra Kunnskapssenteret, hvor jeg har vært en av de medisinske ekspertene. Konklusjonen er at det ikke finnes vitenskapelig evidens for å skille barn fra voksne basert på de medisinske aldersundersøkelser som frem til nå er anvendt i Norge, og det finnes ikke et kunnskapsgrunnlag for å utarbeide retningslinjer dersom disse skal oppfylle samme krav som medisinskfaglige retningslinjer forøvrig.