Abstract
Denne studien undersøker "hva kjennetegner bruk av engelsk i og utenfor skolen blant videregående elever (16 og 17 år), som leser betydelig bedre på engelsk enn på norsk". Elevene ble identifisert som Outliers, basert på en profil utviklet av Brevik, Olsen og Hellekjær (2016). Studien er en del av Vocational and General Students' Use of English (VOGUE) prosjektet, ledet av førsteamanuensis Lisbeth M. Brevik. For å undersøke dette fullførte 281 elever på en stor yrkesfagskole nasjonale leseprøver i norsk og engelsk, og fem elever som passet Outlier-profilen (scorer under 20% i norsk og over 60% i engelsk) deltok i min studie . Dette er en blandet metodestudie, som gjennom fire måneder (september 2016 til februar 2017) samlet inn stor mengder kvalitative data (intervjuer) og kvantitative data (undersøkelser og logger) blant disse Outlierne, med sikte på å forstå hvordan de hadde utviklet sine engelske lesekunnskaper. Outliernes forklaringer og bruk av engelsk på og utenfor skolen tydet på at de hadde valgt engelsk som en større del av fritidsaktiviteter og interesser enn norsk. De brukte i hovedsak engelsk i sosiale medier, når de lyttet til musikk, så på TV-serier og filmer, leste nyheter og andre tekster på nettet og eller deltok i gaming. Outlierne viste seg å være eksponert for og brukte engelsk gjennom sin hverdagsdeltakelse i det norske samfunnet, samtidig som de lærte engelsk på skolen. Basert på disse funnene, identifiserte jeg tre profiler for å forklare deres engelske leseferdigheter: Gameren, Surferen og Sosiale Medier Brukeren. Funnene fra denne masterstudien viser til at disse Outliernes bruk av engelsk utenfor skolen kan forklare hvorfor de er betraktelig bedre lesere av engelsk enn norsk, selv om de har norsk som morsmål. Basert på Outliernes egne forklaringer, argumenterer jeg for at det er viktig at lærere i yrkesfagstudier har kjennskap til elevers bruk av engelsk både i og utenfor skolen. Slike kunnskaper kan gi viktig informasjon om hvordan yrkesfagelever utvikler sine engelskspråklige ferdigheter. Dette kan bidra til å hjelpe lærere til å utforme yrkesrettet engelskundervisning som kan oppleves som relevant av yrkesfagelever som identifiserer seg med profilene Gameren, Surferen eller Sosiale Medier Brukeren identifisert i denne masterstudien.